Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
JONAS LIE 189
Fakkeltog til Jonas Lie. Oslo 19. novbr. 18983.
sterk bok med angrep på all den konvensjonelle løgn som ødelegger men-
neskenes liv — igjen en typisk tidsbok, men virkende blott og bart gjennem
selve livsskildringen.
I «Kommandørens Døttre» lever Stavern og minnene derfra. I
«Et Samliv» (1887) er det Kongsvinger, hans egen tid, minnene fra
hans økonomiske kamp, som gir miljøet og stemningen. Men historien i
romanen er beretningen om et jevnt, almindelig hverdagsekteskap. Men-
neskene i «Et Samliv» er så ordinære som vel mulig, historien er de tusen
ekteskapers historie — det er bokens mening og hensikt. Og i denne bok
er dette almindelige, i menneskenes karakter, i hjemmets preg, i alle be-
givenheter, det som gir den styrke. Det er løftet op til å virke almen-
gyldig, skremmende nettop ved sin almindelighet, og under beretningen er
der en dyp stemning av vemod over at slik lever de aller fleste mennes-
ker, slik forspiller de sin lykke, den slåes ikke i stykker ved store ulykker,
den rinner bort mellem deres hender som sand. De to mennesker i «Et
Samliv» holder meget av hverandre, de begynner livet så lykkelig som
noen; de glir bare bort fra hverandre, hun interesserer sig ikke for hans
arbeide, og han holder op med å vise henne fortrolighet, og de kan ikke
enes om å opdra harna sammen, hun er for svak og forfengelig og han er
for utålmodig. Og på deres sølvbryllupsdag, den pinlige festdag, opdager
de hverandre som to fremmede, som famler sig frem til et håp om en blek
«Indian Summer» efter deres forspilte samliv.
Det samme forsøk på å gi et liv så almindelig som mulig det almen-
gyldige preg, slik at nettop det almindelige svir en gjenkjennende i sjelen,
gjentok han den i neste bok, romanen om sypiken «Maisa Jons» (1888).
Det er en beretning så sannferdig som mulig, full av de mest nøiaktige
beg ea Es
> 4
EE er: ENE NR ER
PP Pa
Få 72-b ll
br
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
