Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
BJØRNSTJERNE BJØRNSON 135
Nordraak og Johan Sverdrup; der traff han også Ibsen, til hvem han i
disse år stod i et godt forhold.
I juni 1860 reiste han til Kjøbenhavn, og da han utpå høsten fikk et
større stipendium, drog han alene sydover og kom til Rom julaften. I Rom
samlet han ny kraft og ny glede
efter de opslitende politiske
kamper, så og leste og mottok
inntrykk som aldri forlot ham.
Han studerte ivrig historie un-
der ledelse av P. A. Munch
som han omgikkes meget der
nede. Under disse inntrykk op-
tok han det forfatterskap som
blev det vesentlig i de kom-
mende år, de historiske dramaer,
som han alt hadde innledet med
«Mellem Slagene» og «Halte-
Hulda» og nu fortsatte med
«Kong Sverre». Inn i denne his-
toriske diktning gikk inntryk-
kene fra hans eget liv, motivene
om selvbeherskelsens kamp og at
man først ved å lutres gjennem
lidelser kan nå frem til høvdinge-
rett. Derfor får disse dramaer
denne blanding av saga og nutid, av historisk diktning og samtidig liv.
Det er mange litterære minnelser i Bjørnsons første skuespill «Mellem
Slagene». Handlingen med kongen som ukjent ferdes mellem stykkets
hovedpersoner og løser dets konflikt, ligger ikke langt fra Andreas Munchs
«En Aften paa Giske». I Kjærlighetsforholdets utvikling er der meget som
minner om Alfred de Mussets skuespill. Motivet om tausheten som faren
i et forhold har Bjørnson fortalt han har funnet i en fortelling av Emile
Souvestre. Men det er tross alt et typisk Bjørnsonsk arbeide — langt mere
typisk for ham enn Ibsens tidligste forsøk er typisk for denne. Stilen er
bevisst saga-efterlignende, og man kan bare holde den op mot Å. Munchs
for å se fremskrittet, skjønt de Bjørnsonske replikker er mere melodra-
matiske enn sagaknappe, og synderlig historisk stemning er det ikke over
dette ekteskapsdrama. En sterk dikter rører sig i det, en dramatiker med
sans for den dramatisk bevegede menneskeskildring. Det er mere helhets-
stemning over dette hans første forsøk enn over det neste, «Halte-Hulda»
Karoline og Bjørn Bjørnson. November 1860.
EE Eg EEE
Ea sr *-
SR en
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
