Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
BJØRNSTJERNE BJØRNSON 121
Peder Bjørnson, Bjørnstjerne Bjørnsons far, f. Inger Elise Nordraak, født 22. sept. 1808, død
i Søndre Land i oktober 1797, død i Oslo 25. 1897. Ektet 23. sept. 1831 sogneprest Peder
august 1871. Bjørnson.
sannhet. I et av de tidligste av hans trykte brever, fra 1857, til Clemens
Petersen skriver han om sannheten: «Dette sidste Begreb er nu den store
Klokke, som hænger i mit Taarnuhr og ringer baade Morgen, Middag og
Aften. Jeg fører Alt tilbage dertil» Men «at være i sandhed» var noe
helt annet for Bjørnson enn for Ibsen eller for en sannhetssøker som
Kierkegaard. Det var ikke det Bjørnson tenkte på, alltid å søke å trenge
videre, aldri å stanse op i den tro at nu var den siste endelige sannhet
funnet. Nei, å være i sannhet betydde for ham alltid åpent å bekjenne
den sannhet han satt inne med — og for ham blev det å bekjenne den
siste sannhet som den endelige avgjørende. Den sannhetstrang alltid ærlig
å bekjenne sig selv, var veldig i ham. Men han var ikke noen grublende
sannhetssøkende natur, ikke av dem hvis sjelelige drivkraft er erkjennelsen
av lite eller intet å vite. For Ibsen var sannhetskravet å prøve sannheten
om den nu også holdt.
Hans storhet ligger derfor ikke i dette uophørlige sannhetskrav som
i virkeligheten innskrenket sig til et krav om å være ærlig. Hans storhet
ligger i hans sunde forhold til det levende liv. Tross at hans liv består
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
