- Project Runeberg -  Illustrert norsk litteraturhistorie / 4. De store diktere /
31

(1934-1935) [MARC] Author: Kristian Elster
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

CAMILLA COLLETT 31

Det som gjør denne store, om-
fangsrike og på så mange måter ube-
hjelpelig skrevne bok så merkelig,
er den lidenskap den er skrevet med,
— en lidenskap som ennu ikke er
kjølnet av, men som gløder op fra
hver linje i den. Ganske visst, liden-
skapen bryter dens form av fortel-
ling, uavlatelig griper forfatterinnen
selv ordet til betraktninger eller an-
grep, og følger sin helt med und-
skyldninger og forklaringer og be-
breidelser. Midt i den avgjørende
scene med Kold bryter forfatterin-
nen av: «Arme Kold! Kjære Læser-
inde! Hvis du er over tyve Aar —
er du under tyve Aar, nytter det

ikke —, men hvis du er over tyve

Å, 3 Camilla Collett, f. Wergeland. Født i Kristiansand
Aar, saa vil vi her, netop her, før- 23. januar 1813, død i Oslo 6. mars 1895. Efter
maleri av J. Gørbitz.

end du ganske bryder Staven over
ham, lægge et Ord ind for ham.» Man kan si overensstemmende med våre
teorier for en god roman, at illusjonen på denne måte ganske ødelegges.
Men man kan også si, hvor vidunderlig levende er ikke den situasjon —
Camilla Collett som beretter, aldri for noen illusjons skyld, men ut fra
at det er hun som forteller en livsskjebne for oss, for at vi skal forstå og
høre hvad hun har på hjertet, gripes av hennes lidenskap, tilegne oss
hennes livssyn og samfundsopfatning. Stundom, når man riktig er blitt
grepet av varmen og lidenskapen i en slik gammeldags fortalt roman, kan
man spørre om ikke en slik illusjonsfattig fortellerkunst kanskje allikevel
er den sannferdigste.

Svakhetene i «Amtmandens Døtre» er så iøinefallende, at den som
leser romanen på nytt, ikke lenger fester sig ved dem. Boken står på et
tidsskille og dens forskjellige elementer av gammelt og nytt er ikke smeltet
sammen. Litterært stammer den fra George Sands store romaner, her er
både lært og slektskap. Camilla Collett vilde i alle fall hatt meget van-
skeligere for å finne frem til kunstneriske uttrykk for sin kvinnelige liden-
skapelighet om hun ikke hadde lært av George Sand og mottatt inntrykk
av den store følelsesfulle styrke i dennes stil, som har svingkraft nok til
å bære de romantiske skildringer og de personlige utbrudd. — En stor
del av Camilla Colletts roman består av direkte betroelser, dagbokopteg-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:18:32 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/elster/4/0033.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free