Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
212 DET NASJONAL-ROMANTISKE GJENNEMBRUDD
sin levende tegning av figurer som fuglefangeren, Anne Bitestein og «Hot-
tentoten», og av «Grabeinen>» og hennes hule. Men allerede «Grundset
Marked» er, tross de ypperlige skildringer fra selve markenslivet, meget
usikrere. For å holde markensbilledene sammen har han laget en roman-
tisk historie om en norsk-amerikaner og hans uekte datter som bare er
dårlig efterligning av Maurits Hansens noveller. Og tross enkelte gode,
realistiske detaljer er hans roman «Det hemmelighedsfulde Lysthus» nær-
mest mislykket, og stort bedre er ikke de historiske noveller «Bogen med
Silkefløiels Bind» og «Fra Krigens Tid». Den beste av dem, den som røber
at Meltzer kanskje også her kunde ha funnet frem til en selvstendig form,
er «Fantegutten», som er fremkalt ved Eilert Sundts arbeide for om-
streiferne, men som røber et sterkere realistisk syn enn Sundts og mindre
lys tro. «Fantegutten» blev imidlertid hans siste arbeide, han døde av
tyfus 25. juli 1862. —
— Også lyrikken blev preget av den nye ånd, og særlig satte den et
eiendommelig preg på den religiøse poesi. Den skaffet det norske folk en
bok, hvis betydning for åndsutviklingen, selv rent bortsett fra dens religiøse
makt, kan stilles sammen med folkevisenes og eventyrenes, — forsåvidt som
også den trengte ned til å bli hele folkets åndelige eie. Det er den nye
salmebok.
Spørsmålet om en ny salmebok hadde lenge vært drøftet. Det var tre
salmebøker i bruk, Kingos som var den mest utbredte, Guldbergs, og Balles
«Evangelisk-christelig Psalmebog». De to første var sterkt foreldet, den
siste var tørr, kraftesløs og helt igjennem dårlig. Welhaven hadde i 1840
utgitt «Antydninger til et forbedret Psalmeverk for den norske Kirke»,
men hans forslag gikk ut på en revisjon av salmene efter hans estetikk,
hvorved det i alle fall aldri vilde kommet en folkebok ut av den. Presten
Wilhelm Andreas Wexels (f. i Kjøbenhavn 1797, død som prest ved Vår
Frelsers kirke 1866) optok arbeidet med revisjonen, og efter et mindre
forsøk i 1834 kom i 1840 en større salmesamling «Christelige Psalmer»,
som han igjen omarbeidet og utgav på ny i 1849 («Wexels’s Salmebog»).
Men Wexels var som dikter ganske ubetydelig og hans bearbeidelse savnet
kraft og inderlighet. Den blev sterkt angrepet av Landstad i «Brev til en
Ven angaaende Salmesagen», offentliggjort i Christiania-Posten, hvori han
bl. a. hevdet at den nye salmebok var mere dansk enn norsk. Resultatet
blev at forslaget om å bruke Wexels salmebok ved siden av de gamle blev
forkastet. En komité skulde foreta et utvalg, som blev til «Salmebogs-
tillægget af 1853».
Kirkedepartementet henvendte sig nu til Landstad og bad ham gå i gang
med å få i stand en ny salmebok. Og det blev han som efter megen mot-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
