Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
106 WERGELANDSTIDEN
linger, er emnene og for det meste også behandlingsmåten ens. Det er
frihetskampen Europa over som begeistrer ham, disse dikte står i juli-
revolusjonens tegn. Og tonen fra de første ungdomsdikte bruser forsterket,
men ikke synderlig klaret gjennem det store triumfdikt «Det befriede
Europa» (1831) — den nordiske hymne over julirevolusjonen. Hans ville
triumf over den hellige allianse slår ut i dette i alle fall kraftige vers:
Du haanloe, Sjel, dengang Mennesk”*heden i
Ring af Helgalliancen blev
ført, liig en udsviiret Juulbuk, der suller i Ørsk
med Helligtrekongerslys i valne Hænder.
For hans poesis utvikling betyr disse dikte mindre enn de i «Anden
Ring», der som «Farvel til Alfred», og «Til en Gran», røber en sterkere
fordypelse i hans eget sinn, en mere inderlig sjelediktning. De politiske
dikte er begeistrede utrop, stormende frihets-bekjennelser; men i hans poesi
er det de som bærer bud om en indre personlig oplevelse, som er de
centrale. Det er ikke tvilsomt at hans motgang i politikken, de rettferdige
som de urettferdige angrep, bidrog på en lykkelig måte til en inderligere
fordypelse i hans egen personlighet, fikk ham til å trekke sig mere tilbake
til sin poesis verden og hengi sig til sin egen sjel og til naturens, til bloms-
tenes og dyrenes liv. Og dermed følger en avklaring i den dikteriske
form, en øket harmoni, et renere billedvalg. Betraktningen av naturen
og naturens liv mildner og forsoner hans sjel. Synet av den første som-
merfugl gjør ham glad og god:
Flyv ind, og sæt dig paa min Pen!
Da blir den from som du igjen.
Da gjennem den skal mine Drømme
i al din Uskylds Skjønhed strømme.
Hvor stolt han var, stoltere enn verden, likeoverfor det minste i
naturen var han ydmyk:
Men kom, du Kræ, er det for koldt!
Kom, Barn, om Verden er for stolt!
Jeg er meer stolt end den; men eder,
I smaa, om Kjærlighed jeg beder.
Og i betraktning over sommerfuglens farveprakt i kulden fordyper
han sig i tanker over sitt eget sinn, over den bitre motsetning mellem
ham og verden, den kolde verden som alltid støter ham tilbake, tross all
hans kjærlighet:
For koldt jeg selv jo finder alt,
de andres Blod er mig for svalt.
Mit eget maa jeg derfor øde.
I Verdens Frost jeg ellers døde.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
