Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sider ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
60 LUDVIG HOLBERG
berg «Peder Paars» som en gatevise og under fremmed navn: En sann-
ferdig ny vise om Peder Paars o. s. v. av Hans Mikkelsen med anmerk-
ninger og fortale av Just Justesen.
«Visen» hører til de berømte reisediktes slekt. Peder Paars, kremmer
i Kallundborg, skal, ledsaget av sin skriver og butikkgutt Peder Ruus,
reise fra Kallundborg til Aarhus for å hilse på Peder Paars" festemø, Doro-
thea, statsmøe hos byfogden. Gudinnen Avind opegger Eolus til å slippe
løs en kraftig vind for at de elskende ikke skal møtes. Stormen overvelder
skibet og Peder og hans følge er like ved å omkomme. Venus forbarmer
sig over den elskende Paars og iler til Neptun og spør ham om han vil
finne sig i at Eolus handler så egenmektig, og Neptun blir vred og ber
vindene pakke sig hjem. Jakten er imidlertid drevet mot land på øen
Anholt, men alle mann blir reddet.
Det er første sang, den i diktet som er utpreget komisk helte- og reise-
dikt. Fra nu av er det satiren som tar makten over forfatteren. Handlingen
er innviklet og forteller om de skibbrudnes kamp med de innfødte, om
fogeddatterens ulykkelige kjærlighet til Peder Paars og Paars” lumskelige
flukt fra henne. (Didos klage over Æneas” bortreise). Den senere utålmodige
og ofte humørløst skrevne fortsettelse forteller om Paars” oplevelse i en
jysk by, hvor han settes i dårehus, hans løslatelse, hvordan han blir tatt
til soldat og kjøper sig fri med alt det han eier, og hans vandring til Aarhus.
Diktet slutter bratt. Holberg gir op, han orker ikke lenger, han har utløst
sin galle, han er ferdig med sin satire og Peder Paars morer ham ikke mere.
Diktets første fire strofer er som komisk heltedikt og parodi henrivende:
Jeg taler om en Mand, hvis Skæbne og Bedrifter
Bør billig tegnes an blandt alle Folkes Skrifter:
Jeg siunger om en Helt, den store Peder Paars,
Som tog en Reyse for fra Callunborg til Aars.
Meget snart kommer det første hipp til samtiden for dens manglende
sans for nøisomhet — morsomt nok i forbindelse med at han legger hand-
lingen hundre år tilbake i tiden. Og ikke har Peder Paars — og Holberg
— satt foten på Anholt, før samfundssatiren er i full gang. Anholt —
det er hans Danmark, samtidens Danmark mot det store Europa. Allerede
den første beskrivelse i annen sang er full av besk satire, det er ikke
bare lystighet, men også vrede i disse strofer:
E)
++.» Det Eyland Anholt heder.
Indbyggerne hver Dag for Søefolk stedse beder,
At see dem her paa Land. De ofte blir bønhørt;
Thi et og andet Skib blir lykkelig hidført.
De ere gode Folk; hvorvel man ey kand negte,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
