Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Humanismen. 1500—1700 - Arrebo
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
174 HUMANISMEN
og setter sitt talent inn på å gjennemføre i sin diktning visse bestemte
kunstneriske prinsipper. Han betegner med sin kunst et fremskritt i verse-
teknikken, og har klart for sig at rytmen skal bygges på aksenten, og at
verseføttene skal være regelrette i sin sammensetning av betonede og
ubetonede stavelser.
Hans første og dikterisk mest vellykkede forsøk er bearbeidelsen av
Davids salmer, tilegnet «Superintendenter, Prælater, Cannicker, Probster,
Præster oc menige Clereci udi Norriges Rige», og det var i Norge de vant
mest utbredelse. Hans salmer er av forskjellig verdi. Stundom er de bare
bygget over en av Davids salmer som tekst for en fri bearbeidelse. Men
ofte søker han direkte til originalen og dens poetiske særpreg, slik at hele
hans gjengivelse farves av det hebraiske dikt. Derigjennem kan han nå
frem til å skape nye rytmer og nye verseformer.
Fra Davids salmer hadde mange diktere efter reformasjonen søkt stoff,
så det lå i tiden at en salmedikter fant sine emner der. Samtidig med
Arrebo overførte den danskfødte prest Hans Skov på Nes i Hallingdal
salmene til gamle knittelvers, og presten Peder Pederssøn i Aalborg gjorde
et forsøk på en bearbeidelse som mere nærmet sig Arrebos. Men ennu
mere i tidens ånd og efter direkte påvirkning utenfra var Arrebos store
hovedverk «Hexaémeron».
Det er rimeligvis kansleren Chr. Friis som har ledet Arrebo inn på
dette arbeide. Kansleren var litterært interessert og vilde gjerne at Dan-
marks litteratur skulde fremvise prøver på de diktarter som de store lands
diktning eide. Det kristelige epos var på mote og blev ansett som et nød-
vendig hovedverk for enhver litteratur. Torquato Tassos «Gerusalemme
liberata» var senrenessansens grunnleggende kristelige epos, som mere eller
mindre blev mønstret for alle senere. Av disse epos blev imidlertid intet
så kjent i samtiden som det som skyldtes den franske hugenott Guil-
laume de Salluste, Seigneur Du Bartas, et stort dikt, «La premiére Se-
maine», som utkom i 1579 og som blev oversatt til de aller fleste européiske
sprog. Det var dette epos kansleren foreslo Arrebo å oversette til dansk.
Men Arrebo gikk videre enn til bare å oversette. Han diktet ikke
alene en helt original innledning, men store avsnitt av selve diktet er
hans egen diktning, skapt av egne personlige naturinntrykk og ut fra
sine egne følelser. Og her er det at hans Norges-ophold viser sin betyd-
ning. En del av det i diktet som handler om Norge, er skrevet efter Peder
Claussønns verker, som Arrebo vel har kjent i avskrifter. Men det beste
og personligste i hele diktet er de avsnitt som bæres av minnene om den
store natur han møtte på sine reiser som ung biskop. Gjennem den stive
form, gjennem den overlessede stil gis her en gjenspeiling av et sinns ople-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
