Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norrøn diktning. Ca. 900—1300 - Verdslig norsk litteratur - Oversettelseslitteraturen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
100 NORRØN DIKTNING
Våre gamle lover eier foruten sine juridiske gode egenskaper, stor
sproglig interesse, de er klare, rammende, malmfulle i uttrykket, folkelige
og lettfattelige. Bestemmelsen har fyndordets kraft, lette å huske for enhver.
Oversettelseslitteraturen. Da Håkon Håkonsson hadde festnet sin makt
og skaffet riket fred, skulde en tro at der efter de lange blodige onde år
kunde ha blomstret frem et nytt kulturliv. Og på sett og vis må det vel
sies at det gjorde det også. Men det er noe underlig fattigslig og uhjemlig
over dette liv, hvor omtrent ikke et eneste tre gror av nasjonal jord. Søker
en efter originalt kulturliv, efter original diktning, blir en fattig i sinnet.
Det er ytre prakt, det er liv og bevegelse, det er makt og rikdom, det er
interesser og optatthet, en utbredt boklig sans, men noe nasjonalt og selv-
stendig åndsliv er ikke å finne i all denne bevegelse. Tomheten midt i
glansen varsler de kommende øde år.
Kong Håkon var litterært interessert og han vilde at et livlig åndsliv
skulde være med til å kaste glans over kongedømmet. Men han var ingen
ånd som kunde vekke nytt selvstendig kunstnerisk liv og hadde heller ikke
noen særlig interesse for det. Tvert imot, det var den utenlandske dikt-
ning som optok ham. Det kan godt forståes. Noen ny original diktning
av verd blev ikke frembragt, den stivnede, snirklete tomme skaldekunst var
vel folk endelig blitt kjed av og den dårlige efterligningskunst kastet sin
skygge bakaover. Så tok folk til den nye og innførte; og hvad der enn kunde
sies om den, ny var den allikevel, anderledes. Og kong Håkon støttet dette
nye på alle måter, det tiltalte hans smak og smigret hans forfengelighet. Det
kom en glimrende tid for oversettelser. Den samtidige européiske under-
holdningslitteratur nådde landet og blev mottatt med begeistring av konge
og hird. Den fortrenger all god gammel kunst, ættesagaer og skaldedikt-
ning, ikke alene at det hindret nyvekst, men det gamle blev ikke engang
holdt i god hevd. Nu er det bare det nye, det utenfra som optar sinnet,
det er i den sultne tomme venden utad en blanding av forfall og sund
trang til fornyelse. Men det blev forfallet som blev sterkest synlig og fikk
sterkest makt.
Det er den fransk-engelske ridderdiktning, dens romaner og sanger, som
oversettes. Qversettelsene besørges dels av sprogkyndige nordmenn, dels
av fremmede som kong Håkon svært villig drog til Norge. Denne over-
settelsesvirksomhet fortsattes i like høi grad efter Håkon Håkonssons tid og
har sin siste rike blomstring under Håkon Magnusson og hans overspente,
litterært interesserte tyske dronning.
Det var en rik og mangfoldig, praktfull, lyrisk og overfladisk dikt-
ning, den ridderpoesi som blomstret i Frankrike og England. Dens emner
var alle de sagn som bølget over Europa, alle steder fra, fra Østen og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
