Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norrøn diktning. Ca. 900—1300 - Snorre Sturlasson
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
82 NORRØN DIKTNING
når det gjaldt politikk, sluttet Snorre sig straks til Skule jarl, ikke til kong
Håkon. Det år han kom til Norge, var det en stillstand i striden mellem
jarlen og kongen, og det så ut, særlig for en fremmed, som var jarlen den
mektigste av de to. Hans datter var blitt trolovet med kongen, og Håkon
var ung og uerfaren og har ikke virket synderlig betydelig. Det gjorde
derimot nettop kanskje Skule, virket betydelig, betydeligere enn han var,
som en fengslende og eiendommelig personlighet. Jarlen ruvet så meget
at han i Snorres fantasi ganske stengte for kongen. Skule hedret Snorre,
satte ham høit som skald og smigret hans forfengelighet ved å rådslå med
ham i spørsmål om Islands politikk. Men Snorre var for forsiktig og usikker
til bare å slutte sig til Skule, han nærmet sig også kongen, diktet et kvad
til ham og blev hans skutelsvenn. Men har var Skules venn og blev snart
blandet op i en strid som han på ingen måte var skapt til å løse.
Mens Snorre var i Norge, var det blusset op en strid på Island mel-
lem norske kjøpmenn og folk på Island, og Odde-slekten var sterkt med
i striden. Det var øvd drap og urett på begge sider. Harmen i Norge var
stor, og Skule tenkte endog på å sende en flåte til Island. Snorre har
villet avverge toget og megle fred og har skrytt vel meget av sin og sin
slekts makt. Han skulde nok skaffe kjøpmennene fred og mere enn det,
han lovet at han skulde få de islandske høvdinger til å vende sig til lydig-
het mot Norges høvdinger. Men der hadde Snorre fått benene i de floker
som han til slutt skulde snuble i. Da han drog tilbake til Island, hadde
han fått både offisielle og hemmelige brever av jarl og konge og lot
sig utnevne til norsk lendermann — og var derved blitt kong Håkons
undersått.
Men da han i 1220 kom tilbake til Island, merket han straks at han
blev møtt med mistro og kulde, og han blev betenkelig. Han slapp over
de første vanskeligheter ved at der brøt ut en stor slektsfeide som
rammet Odde-slekten så hårdt at dens makt blev brutt. Slik lyktes det
virkelig Snorre å få fremmet sitt offisielle hverv, og han skaffet de norske
kjøpmenn fred. Det hemmelige hverv lot han ligge, han gjorde intet for
å festne kongens makt på Island. Rimeligvis hadde han aldri ment noe
alvorlig med det løftet, og at han derved mistet kong Håkons tillit, har han
lagt mindre vekt på, — kongen har ikke synes ham noen farlig mann.
Derimot gikk han ivrig i gang med å festne sin egen makt og øke sin
anseelse. Først og fremst vilde han øke sin rikdom ved et nytt giftermål.
Han hadde først tenkt sig Sæmund Jonssons rike datter Solveig, men her
blev hans vei krysset av en ung mann som snart skulde bli ham farlig på
alle måter. Hans brorsønn Sturla Sigvatsson kom ham i forkjøpet og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
