Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norrøn diktning. Ca. 900—1300 - Ættesagaene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ÆTTESAGAENE 53
svakere er i virkeligheten komposisjonen blitt. Enkelte sene sagaer er
sterkt på hellet mot eventyret. —
— Av den store rikdom av ættesagaer kan her bare nærmere nevnes
et fåtall. Valget av de sagaer man stiller op som de mest karakteristiske,
kan falle forskjellig efter leserens sinn. De her nevnte er ikke bedre enn
så mange andre, gode er de alle, men de har visse typiske drag som gjør
dem skikket til nærmere gjennemgåelse.
Den rikeste og mest omfattende av alle sagaer er Njåls saga, den som
har den mangfoldigste menneskeskildring og den mest bevegede handling.
Den er skrevet ned ca. år 1300. Den har visse svakheter i komposisjonen,
den knekker litt sammen på midten ved Gunnars død, og den første del av
sagaen, fortellingen om Hrut og Høskuld, danner også sitt særlige avsnitt.
Flere sagaer er sammenarbeidet til én, og den er blitt litt løs i sammen-
føiningen.
I det første avsnitt samler hovedinteressen sig om de to brødre Hrut og
Høskuld, som også spiller stor rolle i Laxdøla-saga. En datter av Mørd
Gigja, Unn, blir festet til Hrut, men sagaen varsler straks at det ikke er
sikkert at det blir til lykke. Høskuld spør Hrut hvordan han synes om
Unn, og Hrut svarer: «Godt, men jeg vet ikke om vi vil bli lykkelige
sammen.» Kort før bryllupet må Hrut reise til Norge, og der fanges han
inn av den maktsyke og erotisk begjærlige dronning Gunnhild. Hrut som
fortier for Gunnhild at han har festet Unn, reiser fra dronningen som en
merket mann, det er fra den tid noe erotisk ufriskt over ham. Avskjeden
mellem Gunnhild og ham fortelles slik: «Hun tok ham om halsen og kysset
ham og sa: Har jeg slik stor makt over dig som jeg tror, så legger jeg det
på dig, at du ikke fullt skal få stilt din attrå hos den kvinne på Island,
som du har tenkt dig å eie. Men med andre kvinner skal du få din vilje.
Og nu har ingen av oss gjort vel. Du viste heller ikke mig tillit. Hrut
lo og gikk bort.» — Slik søker sagaen forklaringen på ulykken i Hrut og
Unns ekteskap, i Gunnhilds trolldom. På sett og vis er forklaringen riktig
nok, det er Gunnhilds elskov som for mange år binder og lammer Hruts
kjærlighetsevne. Unn lar sig skille fra ham, og av denne skilsmisse, og av
faren Mørd Gigjas krav på medgiften, reiser sig de første stridigheter, som
igjen føder alle de andre. |
De egentlige hovedpersoner tar nu efter hvert til å dukke op i sagaen.
Det følgende avsnitt forteller om Høskulds datter Hallgjerd, og hennes
giftermål. Allerede i sagaens første kapitel er der et glimt av henne; det
fortelles hvordan Høskuld viser henne for sin bror Hrut og spør ham
hvordan han liker henne. Hrut svarer: «Hun er fager nok, og det vil
mange undgjelde for. Men jeg vet ikke, hvordan tyvsøine er kommet inn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
