- Project Runeberg -  Illustrert norsk litteraturhistorie / 1. Fra norrøn diktning til Ludvig Holberg /
38

(1934-1935) [MARC] Author: Kristian Elster
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norrøn diktning. Ca. 900—1300 - Religiøs poesi

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

38

NORRØN DIKTNING

byrd om indre rikdom, får kirken den sterke makt over sinnene, at fanta-

sien tendes og en stor katolsk diktning kan fremgå av den nye tro. Sitt
store feste får den katolske kirke i Norge da erkebiskopstolen reises i
Nidaros. Og det første store katolske kvad er Einar Skulessons dikt Geisli
(Solstrålen, d. e. Olav den Hellige).

I dette kvad er det ikke lenger skaldekvadenes tradisjon i billed-
dannelsen, ikke lenger norrøn mytologi, men den katolske symbolikk som

rår. Den katolske religion med sitt system og sine dogmer er dette dikts
idéverden. Samtidig har det gjennem versekunsten, sprogtonen og anven-

delsen av kjenningar bevart sitt norrøne preg.
Einar var født ca. 1090 på Island og hørte til samme slekt som Egil
Skallagrimsson. Han var oprinnelig prest, men han levde sitt meste liv hos

de norske konger og var en god venn av Sigurd Jorsalfar. Han blev
holdt for en like ypperlig mann som en god skald. I 1153 fremsa han sin
Geisli i Kristkirken i Nidaros. Det er Olav den Helliges liv efter døden

OG

som er diktets emne, hans hellighet og store betydning for den norske

kongeætt. I dette dikt sammenstilles for første gang Olav og Kristus. Dik-
tet vakte stor opsikt i samtiden, — sagaen forteller at en søt duft bredte
sig i kirken da diktet blev fremsatt.

Noe eldre enn Geisli og langt ringere som poesi er det bare ufull-
stendig bevarte legende-dikt Plåcitusdråpaen. Emnet er hentet fra legen-
den om den romerske ridder Placitus og hjorten som jages, inntil den

stanser med det skinnende krusifiks mellem sine horn: det er Kristus.

Olav den Hellige.
Fra den gamle kirke i
Harstad, Bohuslån.

Plåcitus’ liv og lidelser hadde tidligere vært behandlet
i norrøne prosalegender. Dråpaet er fromt, men meget
langt og trettende.

Som en betydelig katolsk skal nevnes Nikolas Bergs-
son, som i slutningen av 1150 var abbed i det da ny-
oprettede Munka-tverå kloster i Holar. Av hans diktning
er ikke så meget bevart; en saga om apostelen Johannes
forteller at Nikolas har diktet et dråpa om apostelen
i drottkvedet versemål og nevner en del følte og in-
derlige vers.

Et teologisk dogmatisk dikt er Leidarvisan (Veivis-
ning), et dikt om søndagen og dens helligholdelse. Dik-
tets utgangspunkt er fortellingen om det himmelbrev som
på en søndag falt ned i Jerusalem og som bød å hedre
søndagen. Diktet gir et typisk billede fra middelalde-
rens religiøse liv.

Mens vi intet videre vet om dikteren av Leidarvisan

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:17:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/elster/1/0040.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free