Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norrøn diktning. Ca. 900—1300 - Religiøs poesi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
36 NORRØN DIKTNING
het. Olav Trygvesson tok den kristne tro med
begeistring, men den fikk ingen avgjørende inn-
flytelse på hans personlige utvikling. Det har
for ham sikkert mindre vært det religiøse, selve
den kristne lære om å gjøre, mere det nye, det
usedvanlige. De gamle guder var han som de
fleste i samtiden inderlig ferdig med. Og slik å
skulle stå alene og bare stole på sig selv og sin
egen kraft, har aldri menneskene egnet sig til og
aller minst middelalderens mennesker. Den nye
tro fylte tomheten. Olav fikk en ny tro og en ny
høvding — Kristus — å slåss for. Og slik har vel
de fleste av hans samtidige følt det — for dem
kom også det til at den nye tro var kongens tro.
For Olav den Hellige er derimot den nye
tro en livssak. Han hadde det religiøst mottage-
lige sinn og særlig i de siste år fremtrer han som
en av sin tro dypt bestemt personlighet. Han
søkte å nærme sig hvad for ham var et kristent
ideal og et kristent liv.
De menn som fulgte Olav den Hellige, for-
stod mere eller mindre klart hans betydning
og livsgjerning. De tilegnet sig ny tro og bevarte
Olav den Hellige. gammel skikk og tankegang, og de har selv ikke
På alterskapet i Køping.
vært klar over hvor gammelt sluttet og hvor
nytt tok fatt. Sigvat Skald ante det nok på mange måter og forstod at
kong Olav var bæreren av et stort kall. Men i sin diktning gav han bare
stykkevis uttrykk for det. Han er en overgangsskikkelse han også.
Olav den Helliges fall løser sinnene. Selvsagt vedblev de gamle tros-
begreper å leve ved siden — i lange tider. Men gjennem Olavs død og
jærtegnene ved hans lik blir kristendommen endelig og avgjørende festnet
som tro. Det er folkets religiøse oplevelse. Og derved får også begiven-
heten sin betydning for diktningen. Det åpenbarer sig i to kvad diktet
ikke så lenge efter Olavs død — i Sigvat Skalds arvedråpa og i Toraren
Lovtunges Glælongskvida. Disse dikte, særlig det siste, er klart merket av
kristne forestillinger og kristen tankegang og eier en kristen stemningsfylde,
vakt ved hans død.
Og fra nu av er der vekst i den religiøse diktning. Mens den verdslige
poesi er i forfall, ydes der god, til dels ypperlig kunst innen den religiøse.
Denne diktning er sterkt européisk påvirket, hele den samtidige euro-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
