Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norrøn diktning. Ca. 900—1300 - Skaldediktningen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
20 NORRØN DIKTNING
dikt kvadet om slaget i Hafrsfjord, snart kalt «Hrafnsmål», efter dets
form av en samtale mellem en ravn og en valkyrje, snart «Haraldskvædi».
Det er et praktfullt, dramatisk, farverikt og humørfylt slagdikt.
Av de øvrige norske skalder på Harald Hårfagres tid er for lite bevart
til at vi kan ha noe inntrykk av diktets betydning. Blandt de ypperste
nevnes Audun Illskælda, Ølvir Hnufa, som holdt på å miste livet sitt for
et elskovskvad, Guttorm Sindre som diktet «Håkonardråpa», og den første
kvinnelige skald Jorunn Skaldmø.
Et bruddstykke av en ukjent skalds kvad ved Eirik Blodøks’s død
vidner om at dette dikt, Firiksmål, kanskje har vært et av tidens merke-
ligste. Diktet skildrer Eiriks mottagelse i Valhall, og bruddstykket, som er
bevart i Fagrskinna, har noe av den samme reisning og styrke som ut-
merker Edda-kvadene.
Håkon den Godes skald, Øivind Skaldaspiller, er den første norske
skald som tegner sig tydelig for oss, som menneske og som dikter. Han er
født omkring 920 og var av en gammel fornem ætt, hans far var gift med
datterdatter av Harald Hårfagre. Han kalles den ættstore, og ættstor og
djerv har han vært, en mann som ikke brant inne med sine ord, en trofast
venn, og en mann av et bestemt og klarlinjet livssyn. Det gav hans dikt-
ning holdning og farve. Hans liv og hans navn er knyttet til Håkon den
Gode, skjønt det nok har vært sterke motsetninger mellem den kristne
konge og den ubetinget og avgjørende gammeltroende skald. Men så dypt,
så menneskelig sterkt har han følt sig knyttet til Håkon, at han efter
kongens død ikke vilde slutte sig til Harald Gråfeld. Og da skalden Glimr
Geirason laget et triumferende dikt om Håkons fall, svarte Øivind med et
vers, som bet slik at Harald blev så vred at han vilde la Øivind drepe.
Felles venner gikk imellem og fikk forlik i stand, Øivind skulde bli hird-
skald og diktet efter skikk og sedvane et kvad til Haralds pris. Men for-
liket varte ikke, Øivind kunde ikke dy sig for å lage et par vers, hvor
han sammenlignet den tid da Håkon var konge, med den beske nutid, og
hånte Gunhildssønnene for gjerrighet. Da Harald klaget ham for utroskap,
svarte Øivind:
En høvding har jeg eiet, Tro var jeg den herlige herre,
førenn dig jeg kjente. to skjolde jeg aldri førte.
Elde mig overvelder, Konge, din flokk jeg kun fyller,
ingen tredje jeg ønsker. felle mig snart vil elde.
Øivind måtte bøte en kostbar ring og reiste hjem til sin gård på
Tjøtta og vendte aldri tilbake til Harald. Han levde i små kår og uåret
976 måtte han skille sig av med en så dyrebar gave som den store sølv-
spenne han hadde fått av islendingene for sitt kvad om dem. Efter Harald
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
