Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Norrøn diktning. Ca. 900—1300 - Edda-kvadene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
EDDA-KVADENE 9
ter opstår og forgår i strid og kamp, i tåke og natt. Her er det onde og
det gode jevnsterke makter. Forunderlig er det ved sin anskuelighet midt
i dets velde, ved billedenes kraftige realisme og skikkelsenes tydelighet
tross deres dimensjoner. Det er samlingens merkeligste dikt, veldig og
urovekkende med sin tragiske verdensanskuelse.
Det er gru og kulde i skildringen av den oprinnelige tomhet:
Dages ophav Jord ei fantes,
hvor Yme bygde ei heller himmel;
så ei sand og sjø i Ginnungagap
eller svale bølger. gress ei grodde.
I denne gapende tomhet skaper Bors sønner, tre-enigheten Odin, Vile
og Ve, verden av ur-jotnen Ymes kropp. Man merker man er langt nord
i gleden over det som skapes først, det grønne gress, billedet er på en
gang så fattig og hjemmekjært, så vårlig ungt og nordisk.
Av to trær, Ask og Embla, skaper gudene det første menneskepar.
Men det onde bryter inn over mennesker og guder, og i hurtige, malende,
alltid mere mørkfarvede strofer jager diktet mot det som er dets egentlige
stoff, skildringen av verdens undergang. De onde tider som rår over jor-
den, er skildret i ord og billeder som siden utallige ganger og overalt
i Norden, i poesi og politikk, er brukt for å male ond tid:
Brødre vil brytes Økstid, sverdtid,
og vil bane volde, skjolde kløves,
sønner av søstre stormtid, vargtid
sitt slektskap spiller; før verdens fall;
ondt og utukt da ingen mann
rår over jord. en annen skåner.
Det er sterke personlige naturinntrykk i skildringen av verdens under-
gang — alvoret for nordboen i å se lyset gå under, angsten ved å se de
blanke stjerner slukne på himmelen i stormnatten. Mørke vinternetters
gru har egget fantasien til de billeder som blev stående i de veldige under-
gangssyner.
Men efter undergangen stiger en ny jord — atter klædd i grønt, men
med den samme barske hjemlige natur: Fosser faller / flyver ørn over
/ som på fjellet / vil fisk veide.
Så høit i kraft og fantasivelde når ikke Edda-kvadenes annet berømte
dikt «Havamal», den høies, Odins tale. Det er i virkeligheten en rekke
dikte, som i Edda, er opført i fortløpende rekke. Gir Voluspå de gamles
verdensbillede, så gir Håvamål deres livsopfatning, deres verdslige visdom,
og den er langt mere nøktern. Der taler megen livserfaring og menneskelig
kløkt, megen skepsis og mistro i Håvamål. Forsiktighet og måtehold er
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
