- Project Runeberg -  Elleve aar /
216

(1934) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den skjønne barndom - X

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

216
kantet med saanne perler, rundt halsen — slik,» de*
monstrerte Milli, «og over armerne og paa skoene —
slik,» hun la perlebaandet i stive løkker frempaa sin
solide snøresko med lapper paa siderne og skobe*
sparere under. «Saa jeg tror altsaa neppe at Berg*
ljots perlekjede var saan nei. Kanske det kan ha
sett ut som det. Men jeg tror formodentlig nep p e
at det var av egte sølv altsaa.»
«Nei Milli du er grov,» sa Elise.
«De har jo bare lov til at ha hvite kjoler paa
hofbal jo,» faldt den fremmede piken ind. «Det sa
du jo forleden.»
«Du da —. Paa maskeradebal,» sa Milli kjapt.
«Da kan du da begripe at —. Du kan skjønne at
de har maskeradebal ogsaa paa slottet nogen ganger,
og da kan de klæ sig ut som hvad de vil. Min ku*
sine var Bloms ternes dronning. Derfor hadde
hun grøn silkekjole med blomsterbroderier paa og
disse perlerne, de skulde likesom bety duggdraaper
skjønner du.»
«Gid, nei du er da det fæleste —,» sa pikerne.
«Tror dere kanske ikke at det er sandt? Ingvild,
husker ikke du at jeg fortalte dig om det da jeg
hadde været paa slottet. Jeg viste dig endda at jeg
hadde faatt disse perlerne — husker du ikke godt at
jeg viste dig dem den dagen —?»
«Jo,» sa Ingvild med overbevisning.
«Der kan dere høre da.»
Elise og den andre piken mukket endda tvilende.
Tilslut blev det til at Bergljot skulde ialfald faa se
paa perlerne, om hun kjendte dem igjen. «Ja kjære,
det kan hun da saa inderlig godt faa lov til,» sa
Milli flott. «Glem det endelig ikke -.» Bergljot og
hendes mamma og pappa og søsken var netop kjørt
forbi i en droske; de skulde til nogen slegtninger og
være borte hele dagen, og fordi de skulde ta toget,
hadde de ikke kunnet vente paa utfaldet av pikens
leting.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:15:52 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/elleve/0218.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free