- Project Runeberg -  Elleve aar /
155

(1934) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den skjønne barndom - VIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

155
Nei hun kunde ikke. Utover landet var mørket
— ikke tætt, men som der var dybder og grunder i
det. Da hun hadde stirret ind i det en stund skim*
tet hun Ladegaardshaven som en kjerne i mulmet og
følte bakkekammens svungne linje mot luftens kla*
rere dunkelhet «Ih jo da — men saa se dog, barn
— kan du ikke se dem, se hvor de hopper —»
Lavt nede skimtet hun noget utydelig blaaagtig —
flammer var det da ikke, smaa svaktlysende dotter,
saa flygtige saa hun var ikke engang ordentlig sikj
ker paa at hun saa dem - de var vækk igjen med
det samme hun syntes hun hadde faatt øie paa en.
Var lygtemænd ikke andet end det -. Men det var
morsomt allikevel — at faa være ute saa sent.
Forresten trængte hun sine forældre saa litet denne
sommeren, saa bakefter kunde hun ikke engang huske
naar eller hvor længe faren hadde været der, eller
hvor moren sov med Birthe om nætterne. Derimot
drev fælles oplevelser hende og Marit til utbrudd av
den mest rørende søsterkjærlighet.
De laa paa et litet værelse indenfor dagligstuen.
Egentlig var det bedstefarens sovekammer, men han
hadde flyttet op paa gjesteværelset i den andre enden
av huset. Det var et utal av mm i den gamle gaard,
de fleste smaa som celler ; for bedstefaren var det en
selvfølge at hvert medlem i familien maatte ha sit
eget soveværelse. Han hadde revet ned vægger og
satt op nye skillevægger, muret igjen dører og slaatt
ut dører, Anine talte om værelser som ikke var mere
og om dengangen da klavérstuen og spisestuen var
ett rum, og hele den delen av leiligheten som laa
ovenfor «det gamle kjøkken» hadde været anderledes
da hun var liten og oldefar levet og saa videre —,
en endeløs række av omkalfatringer. De smaa værel*
serne maatte i tidens løp være blitt endda mindre
fordi de hadde været omtapetsert saa mange ganger,
men det nye tapetet blev altid satt utenpaa det gamle.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:15:52 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/elleve/0157.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free