- Project Runeberg -  Elleve aar /
102

(1934) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den skjønne barndom - IV - V

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

102
ingenting som optok dem saan saa de ikke kunde
bli helt optatt av barnas affærer, naar barna hadde
bruk for at meddele sig til dem.
V.
En kveld like efter at de var flyttet ind — de
var ikke kommet helt i orden i leiligheten endda —
skulde Ingvild paa «et visst sted», som barn blev
lært til at si dengang, naar de snakket om det til
voksne. Barnepiken hadde noget at gjøre paa kjøk*
kenet, og saa sa hun: «Du som er saan stor pike,
du kan vel greie at gaa dit alene.»
Det var hun viss paa at hun kunde, hun var stor
pike nu, det syntes hun selv ogsaa, og hun visste
hvor det var, en halv etage nede i kjøkkentrappen.
Saa la hun paa sprang — for saa liten var hun da
endda, saa hun gik bare naar hun maatte gaa i
følge med nogen voksen.
Det var belgmørkt paa kjøkkengangen — bare det
store trappevinduet skimret som en lysere flekk i
mørket.
— Med engang var der ingenting under føtterne
hendes, hun stupte ned i bare mørke — skarpe kan*
ter stimlet op og slog hende haardt alle steder paa
kroppen, og hun blev ved at falde, bump, bump,
bump, saa mørket likesom sprutet gnister, og høit
oppe over sig sanset hun at den bleke firkanten av
vindu svinget tilveirs og for opover —. Hun hylte
himmelhøit av skrækk og raseri —.
— Det varte et øieblik som en evighet — saa
landet hun paa avsatsen foran do. Kjøkkendøren
oppe hos dem og nede hos Wilsters blev revet op
samtidig, lampelys strømmet ut — det føltes som en
opmuntring til at skrike endda kraftigere, her nyttet
hyl og klage —. Ovenfra kom barnepiken stormende,
ut av Wilsters kjøkkendør vrimlet voksne og barn.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:15:52 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/elleve/0104.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free