- Project Runeberg -  Elleve aar /
53

(1934) [MARC] Author: Sigrid Undset
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Aftenbønnen - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

53
— da Ingvild var begyndt at interessere sig for sør*
gelige kjærlighetshistorier og saant, husket hun plud*
selig lyslevende disse samtaler som hun engang hadde
hørt paa fuldkommen likegyldig. For da hadde de
en barnepike som gjorde alt hun kunde til at utvikle
barnets smak for digt og spændende fortællinger.
Og hun kunde en nydelig sang som netop handlet
om Sofie. Dypt overrasket og imponert skjønte Ing*
vild, at denne piken som hun hadde et utydelig er*
indringsbillede av — liten og tykk, ikke noget ung
og ikke noget pen — hun hadde altsaa netop været
det som Karoline kaldte en heltinde; hun hørte
sammen med Marie Vetsera og prinsessen i Svein
Urædd og Regimentets Datter og Gina Oselio og
alle de andre heltinderne til Karoline. — Edvarts
skygge dukket op, halvveis smeltet sammen med en
figur fra et gratulationskort av en liten gutt i matros*
dragt som hilste med en haand til luen og holdt en
rosenbuket i den andre haanden, naar Ingvild sang
efter Karoline :
Ja saa var der altsaa Lillesøster, som i disse aarene
steg ind i sin «store søsters» liv paa en ny og anden
maate. Pappa hadde forresten bestemt at nu skulde
hun ikke kaldes Lillesøster længer. Hun kunde
springe omkring paa gulvet, og hun kunde si fra,
naar hun skulde noget. Derfor maatte de nu alle
sammen kalde hende Marit, for det var hun døpt
for — pappa sa, at kjælenavner var noget kliss som
barn burde forskaanes for, naar de var blitt saa store
saa de ikke længer gik og var klisset i bukserne. —
Derfor rødmet Ingvild av sinne og skam, naar hun
opdaget at fjerne slegtninger og bekjendte husket et*
par kjælenavner som hun hadde lydt, da hun var
saa liten. Hun følte det som en infam fornærmelse,
naar de brukte dem mot hende.
Hverken hun eller søsteren var opkaldt efter be*
Adjø utro Sofiiie, som bor i Arendal!

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 22:15:52 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/elleve/0055.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free