- Project Runeberg -  Den signede dag /
241

(1931) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mot Golgata - IX

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

241

— — Tilsidst maatte han ut av kammerset. Fandt
han ikke i denne stund et menneske til at dele
sorgen med, strøiptes han.

I kjøkkenet fandt han ingen, og saa sig om i
vildrede. Hvor hadde hun tat veien med barnet?
Døren til loftstrappen stod paa vid væg. Fra loftet
lød et grættent barns sutring; det hørtes som
gutten maste med moren om noe han ikke kunde
faa hende til. Hende hørte han ikke. Og straks
slog tanken ned i ham: Hun er blit ræd og er
flygtet dit op, — stakkars hende! Nødstedt som
han selv var, stod medfølelsen med engang i lys
laage.

Han tok trappen i et par sprang. Indenfor
døren braastanste han ved uhyggen som slog ham
imøte — paa bordet døste lampen søvnig; hun
maatte ha skruet den for høit da hun tændte,
glasset var kølbrunt av os. »Susie laa slængt paa
sengen, fuldt paaklædd med hodet mot væggen,
sengklærne hulter til bulter; gutten, halvt avklædd,
hang over skuldrene hendes og maste med hende
om at staa op; kindene var blaa av kulde.

Peder seg ned paa sengkanten og tok gutten,
som straks slog armene om halsen hans og klemte
til. Med engang brast en dæmning hos faren,
Peder blev sittende og vugge under bølgene.
Graa-ten kom i rider, noen saa svære at de truet med
at ta pusten fra ham. Gutten stod stil, la hodet
bakover og stirret storøid paa faren, satte
peke-fmgeren paa venstre øiet:

— — «Papa vaat — papa tørre leiver — mama
sint — papa tor, tor mik —: taa tor!» — Den
lubne barnehaanden dasket til. Det maatte gjort
vondt, for straks blev gutten fuld av medynk med
faren, — det vaate vilde ikke holde op at rinde.
Han begyndte at klappe og klemme, og maatte
endelig faa gi faren mund. Naar han fik det paa

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 20:18:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/dsd1931/0243.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free