- Project Runeberg -  Den signede dag /
131

(1931) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - «Hans navn skal kaldes Immanuel» - XI

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

131

Men mens han holdt paa at utgyde sin galde
over Fader Williams’ daarskaper, var gamle Annie
McBride kommet bærende med tebrettet. Hver kveld
før hun la sig, gik hun dette kjærlighetens erend,
for hun ræsonnerte som saa, at et menneske umulig
kan tøie dagen til langt efter midnat uten noe at
styrke sig paa. Nu stod kontordøren paa gløtt; ved
at høre sin erkefiendes stygge ord om det menneske
hun forgudet, faldt sinnet over hende som en
kastevind. Mens hun lyttet, pustet hun sig op som en
kalkunhane der sætter fjærene i veiret. I det
øieblik doktoren kom stormende ut, for hun efter ham

med brettet. «Hisss!» hvislet hun.–––-«Br-rrr!»

Der lød et forfærdelig smalder. Før doktoren kunde
faa ytterdøren op, fik han brettet kylt i nakken,
og tekanden med indhold, kopper og smørbrød,
klasket i gulvet. Et inderlig «Fan ta dit sorte
skind!» og et voldsomt smeld av en dør som sloges
igjen, fulgte efter.

Presten kom farende ut i gangen, blev staaende
stum til han fattet sammenhængen:

«Nei nei, Annie!« Han kom og klappet henne
faderlig paa akselen, «gaar det nu galt med dig
igjen?)) — Han la armen godt om hendes krumme
ryg og ledte hende tilbake mot kjøkkenet. — —
«Og teen som jeg hadde glædet mig til, høh, høh,
høh! — — Vil du tro det? Nu er jeg saa sulten jeg
gjerne kunde spise en hel okse!«

«Gud velsigne din sjæl!« hikstet Annie. «Du skal
slippe at gaa sulten i dit eget hus! Laas døren saa
ikke dette skabeistet kommer igjen! Gjorde han dig
noe?» spurte hun klynkende.

Susie hadde hørt rabalderet ute i gangen, og da
hun hadde faat alt at vite, maatte hun ind til faren
og berette. Der lo de sammen saa taarene randt.
Nu sat hun i natklærne inde hos sig og greide
haaret til natten. Læbene bevæget sig — «Ego te

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 20:18:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/dsd1931/0133.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free