- Project Runeberg -  Den signede dag /
84

(1931) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - «Hans navn skal kaldes Immanuel» - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

84

at han lærte det meste utenad. Her møtte ham et
klarsyn som blændet. Den kveld han fandt avsnittet
om syndefaldet og satan, kom han og satte sig på
sengekanten. «Nu maa du høre, Susie!» Og saa
læste han det for hende. Virkningen fik dem begge
til at le. «Nu jokser du,» ropte hun, «slikt staar
ikke i bøkene!» Men da han hadde tvunget hende
til at læse selv, kastet hun sig ned og snudde sig
fra ham. «Det er protestantene og læren deres han
mener. Var det ikke det jeg visste!» Dermed trak
hun teppet over hodet. For alt han lokket og ertet,
kunde han ikke faa hende ut igjen. «Vær nu snild
og la mig sove!» tigget hun klynkende.

En kveld han prøvde med et avsnit fra
Ingersoli, gik det like ens; hun vilde ikke paa noe vis
høre. Med ett slog det ned i ham: Hun er redd
tankene — hun tør ikke slippe dem til! Han rørtes
inderlig ved det, og i samme stund var hun ham
kjærere. Allikevel syntes det ham utrolig, at bun,
det sunde menneske, som var saa glad i livet, skulde

være ræd, ræd dette her!–––-Han tidde braat, la

boken fra sig, og var god med hende, men med
fik han hende ikke. — Den natten sat han oppe
længere end vanlig. Ett saa han nu, han fik fare
varsomt med hende.–––Kunde han bare holde
henne borte fra den fordømte presten og al mørk overtro!

Saa kom vaaren og løste stængslene for alt liv.
For Peder varte dagen fra gry til efter soleglad.
Trangen til bøkene la sig. Under arbeidet gik han
drukken av grolugt og store voner. Saa godt det
var at være til! Best det var, nikket han lyst til
noe vakkert han saa. Sterkt og ubønhørlig tok
livs-utfoldelsen ham med. Hvor det førte hen, visste han
ikke, gav sig ikke om det, følte bare at nu bar det
rette veien. — Montro de husket paa at se efter
gutten? Blev det aldrig kveld idag!

Fader Williams hadde været der en gang i vaar.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 20:18:47 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/dsd1931/0086.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free