- Project Runeberg -  Da jeg var gut /
120

(1888) [MARC] Author: Nordahl Rolfsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

sinde. Den gamle Huslæge havde en Dag mødt Brunchorst paa
Gaden, da han kom. farende, bleg af Spænding, for at høre
Nyt. Doktoren havde stanset ham og sagt, at han maatte
ikke hore sig saaledes ind i Butiken; hans Helbred tog
Skade af det, han maatte ud i Luften saameget som muligt
hver Dag. Dette var Rasmus listig nok til at fortælle sin
Kone, og fra den Stund var det hende, som jog ham ud.

Selv blev hun mere og mere »melet« i Ansigtet, som
Madam Frøchen sagde. Brunchorst syntes nok ogsaa, at hun
blev blegere, men der var jo bare en liden Stund igjen nu.
Nu var vi i Begyndelsen af Alarts — og i April! Det løl>
ham varmt igjennem Kroppen, naar han tænkte paa det
glædelige Regnskab — at levere i April.

Han havde kjobt og solgt, kjobt og solgt under
opgaa-ende og nedgaaende Priser, og bestandig vundet. Nu var
han 5000 Spd. rigere, end da han begyndte.

5000. Det var en Trediepart af hvad han trængte til
for det første. N11 fik han vove et ordentligt Slag.

Kunde han garantere, at han levede til næste Aar? det
kunde ikke noget Menneske. Og hvis noget indtraf, saa sad
Wenche der og skulde trælle for sig og Barnet. Nei, han
fik sandelig gjøre noget Ordentligt for dem, mens han var der.

Kunde han garantere for, hvorledes Sildefisket blev i
det følgende Aar, — der blev kanske slet ingenting at
spekulere i. Saa havde han det Visse. Det Visse var Butiken
med Afbetaling i 30 Aar — eller 20 Aar, han havde vundet
10 Aar i disse to Maaneder. Nei, han lik sandelig ro sig
ordentlig ud paa Dybet engang — at holde sig tilbage nu
var Feighed, Mangel paa Tillid. Det var uforsvarligt af
Hensyn til Wenche, som blev blegere og blegere. Saalænge

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 19:06:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/dajegvagut/0130.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free