- Project Runeberg -  Prærien /
177

(1914) [MARC] Author: James Fenimore Cooper Translator: Per Wendelbo With: Andreas Bloch, Charles Edmund Brock
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

177
ende paa diskussionen om farkostens egenskaper. Doktorens
indre stemme forstummet fuldstændig og han steg ombord med
en hurtighet som næsten hadde bekræftet hans frygt for at far
kosten ikke skulde være sikker nok, og i næste øieblik kjæmpet
atter Pawneens hest med strømmen. Den brukte i virkelig
heten al sin kraft til at bringe flygtningerne utenfor rækkevid
den av de pile som i næste øieblik begyndte at suse gjennem
luften. Weuchas rop hadde ført over femti av hans kamerater
ned til elven, heldigvis stod ingen av dem saa høit i rang at
han bar en karabin. Men endnu hadde de ikke naad midtveis
i elven, da Mathoree seiv dukket op paa strandbredden. I næste
øieblik knaldet flere geværer uten at dog nogen blev truffet.
Mere end en gang hævet fældejægeren sin børse, men sænket
den igjen uten at fyre. Pawneens øine flammet som kuguarens
blik da han saa saa mange krigere av den fiendtlige stamme;
han hævet den ene arm høit i veiret og utstøtte sit folks krigs
rop. Denne utfordring var formeget for Tetonerne. De sprængte
ut i elven og snart vrimlet der av dyrs og menneskers mørke
skikkelser i vandet. Der utspandt sig nu en frygtelig vædde
kamp. Da Dahcohtaernes hester endnu ikke var trætte og de
bare hadde sine ryttere at bære paa, halte de hurtig ind paa
flygtningerne. Fældejægeren lot sit blik gli fra Tetonerne til
sin nye indianske ven, i hvis træk han ikke kunde læse noget
tegn til frygt; hans rynkede pande og haardt sammenpressede
mund forraadte kun had og dødelig fiendskap.
n Sætter De svært stor pris paa livet, ven doktor?" spurte
den gamle mand saa rolig, at den anden blev dobbelt for
skrækket.
~Ikke saa meget for min egen skyld," svarte han idet han
øste litt vand av elven i sin huie haand for at læske sin tunge
dermed; umen dog forsaavidt som naturhistorien har en saa
dyp interesse i min eksistense — —"
nJa, ja," mumlet fældejægeren, ~det er naturens historie det,
og feigt og daarligt er det. Naa er livet saa kostbart for denne
onge Pawneen som for no’en guvernør i Staterne og han kunde
redde det eller ialfald ha utsigt til aa redde det ve’ aa la os
drive nerover me’ strømmen ; men De ser at han holder ordet
sit, som en indiansk høvding pleier aa gjøre. Jeg for min delen
er villig til aa ta den lodden Vorherre gir mig, og ikke tror
jeg at De er av stor nytten for men’skeslægten. Derfor er det
aassaa en stor skam, for ikke aa si synd at den gutten der
skal miste skalpen sin for to slike værdiløse men’sker som os.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 18:39:35 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/cjfprarien/0183.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free