Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
179
kan ikke skjelne deni fra tadsjikerne på ansiktstrekkene, men
på mønstret i deres tibutekaer, og de afganske sko som hair en
tilbakebøiet svanehals foran og en helkappe somi går op i en
spiss. Persere og arabere treffer vi også. Mange av dem er
revolusjonære flyktninger fra sine Irjemland og har funnet et
fristed her, hvor de også får praktisk anvendelse for sine ideer
om de orientalske folks frigjørelse.
I en kolkhås forteller man oss følgende:
Et par tadsjikiske kollektivbønder hadde vært, på besøk hos
sine slektninger over i Afganistan. Der hadde man, snakket om
forholdene hos bolsjevikene, om kollektiviseringen og hvilke for
deler den vilde bringe for bøndene. Besøket hadde efterlatt dype
inntrykk hos befolkningen i den afganske landsby, og de besluttet
å sende sin landsbyformann til Sarai Ka-mar for å be sovjettet
der om, å låne dem en lærer i kollektivisering. Utsendingen fikk
det svar at en lærer kunde man godt sende over grensen, men
fyrsten og storbøndene vilde ganske sikkert komme til å lage
vrøvl og forby de fattige bønder å kollektivisere sig. Hvor skulde
de dessuten få landbruksmaskiner fra? Sovjet var riktignok villig
til å la dem få maskiner på vanlig kreditt, men bare på den
betingelse at de afganske myndigheter ikke opfattet dette som
en fiendtlig handling.
Da utsendingen kom tilbake og forela resultatet for landsby
beboeirne, besluttet disse å henvende sig til sin fyrste med krav
om å få en lærer i kollektivisering,, maskiner på kreditt og den
samme støtte av staten som bøndene hadde i Tadsjikistan. Hvis
nu denne fyrste hadde hatt rnere forståelse av hvad der foregikk
blandt de fattige undersåtter, vilde han fengslet utsendingene
med en gang. Nu vilde han utrydde hele ondet ved roten, derfor
sendte han utsendingene tilbake til landsbyen med den trøste
fulle beskjed at landsbyens befolkning skulde få hvad der tilkom
dem efter loven og profetene. Landsbyformannen smakte litt på
svaret og såtte i hemmelighet ut vaktpester, så da fyrsten komi
med sin© soldåter for å utrydde enhver oprørsk tendens i lands
byen var deni fattige befolkning allerede på flukt over Pjandsj.
Og her har vi nu fått jord, maskiner og kreditt og lever
som frie kollektivister, sluttet fortelleiren. Det var den gamle
landsbyformann og utsending som nu var formann for den afganske
kolkhås på tadsjikisk side av grensen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
