Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
73
Straffanger?
Nei, teglverksarbeidere. De arbeider under fullstendig fri
het. Ingen opsynsmann representerer noen som helst straffende
innretning. Det er folk som er tatt tilfange under trefninger
og røvertokter, og som er satt i frihet på æresord. Der bor om
trent 6000 av disse tidligere medlemmer av røverbander eller
soldater i Ibrahim Beks hær i Stalinabad. De er arbeidere eller
håndverkere eller chauffører, hvad de nu har valgt som sitt
levebrød. Mange av dem går inn for det nye system, for sovjet
og socialismen med samme energi og mot som de før utviste nåit
det gjaldt å erobre, plyndre og ødelegge en landsby.
Vi forsøker å snakke til etpar av arbeiderne i teglverket,
som er det første mål for vår vandring. Men de fortsetter å
arbeide og viser ingen lyst til å slå av en prat med de uten
landske besøkende. Endelig sier den ene:
Kom igjen i frokostpausen. Vi skal holde vår plan.
Vi må slå oss tiltåls med det, og benytte ventetiden til små
streiftog og til litt orientering om dette nye navn, Ibrahim Bek.
Vi har hørt det før, det er egentlig for hans skyld vi har satt
kursen hit. Ibrahim Bek er anføreren for den invasjon som førte
til grensekrigen. Han opererer nu noen mil i syd. Det er vår akt
å reise dit ned for å se ham bli slått sønder og sammen av de
innfødte tropper. Men han er en så betydningsfull person i denne
reiseskildring at jeg må bruke et kapitel for å presentere ham
for mine lesere. Foreløbig får vi nøie oss med å vende tilbake
til hans tidligere soldater og meningsfeller, når de holder fro-’
kostpause i teglverket.
Og nu blir vi hjertelig mottatt. Nu har de tid til å snakke
og vil mere enn gjerne prate med oss. De to arbeidere som hadde
vært så awisende ved vår første tilnærmelse åpenbarer sig som
medlemmer av teglverkets beste odarnibrigade. De forklarer oss>
at de ikke vilde risikere tempoet i den socialistiske kappestrid,
bare for å være høflige mot oss.
De spør interessert om hvordan teglverkene er i våre land,
og da jeg tilfeldigvis hadde litt kjennskap til de siste maskiner
på området og forklarte dem hvilke fordeler disse hadde, nik
ket de: Vi skal nok få slike vi også, bare vent. I vår første
produksjonsforsamling skal vi ta saken op.
Men ingeniørene som har bygget dette teglverket må da
kjenne slike maskiner?
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
