- Project Runeberg -  Centralasia under sovjetstjernen : reiser i ukjente republikker /
23

(1934) [MARC] Author: Otto Luihn - Tema: Russia
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

da heller ingen opdagelsesreisende, men bare et almindelig men
neske som er ute og- reiser.
Vi får ikke tid til noe dagdriverliv på et hotell. Utenfor lokker
en millionby som har vært beskrevet og- besunget i eldre litteratur,
men som allikevel kunde gi oss det første grundige møte med
det ennu nokså, ukjente og merkelige Central-Asia., Og da de
flore huser i byen er på en eller to etasjer, har den en, utstrekr
ning som gjør bruken av sporvogn og bil til en absolutt nødvendig
het, hvis vi ikke skal tilbringe måneder her. Vi lærer oss snart
til å foretrekke sporvognene, for de er helt åpne, med et tak på
tynne jernsøiler for å skaffe skygge. Bilene er også åpne, men
de er uten tak, og når deres polstrede lærseter har vært utsatt
for solens stråler i mer enn 5 minutter, har de fått en tempe
ratur som brenner tvert igjennem våre tynne klær og gjør det
helt uutholdelig å sitte der inntil vi venner oss til å dekke automo
bilsetene mot solen med samme omhyggelighet som man ellers
dekker dem mot regn.
Jeg må hurtig revidere min opfatning av solen. Det går ikke
an å stille op slagordet «plass i solen» i disse egne. Her måtte
det hete plass i skyggen, for solskinnet brenner som en lidelse.
I gamle dager var det de undertrykte, lønnsslavene, som måtte
ut i solen, mens herrerne, undertrykkerne, koset sig i den liv
givende skygge. Også vannet får en ganske avgjørende betyd
ning i dette nesten tropiske klima. Seiv her inne i byen blir
man klar over det. Gatene har alleer med trær på begge sider,
og istedenfor rennestener er der små kanaler langs alle fortaug,
hvor vannet rinner langsomt for å gi alléene vekstmuligheter og
for å skape en smule kjølighet. Disse kanalene har sidearmer
som fører inn til havene på baksiden av husene. Når folk skal
over den solfyllte gate iler de med samme intensitet som vi pleier
ha når vi søker til et portrum under styrtregn.
Tasjkent er altså hovedstaden i sovjetrepublikken Usbekistan,
et land på henimot 200 000 kvadratkilometer og med vel 5 mil
lioner innbyggere. Disse er et blandingsfolk av mongolske og
tyrkiske folkestammer, isprengt med ariske slekter. Landets hi
storie skal være meget interessant og jeg innbys til å studere
den så grundig jeg bare kan. Det er bibliotekaren for det nye
folkebibliotek som stiller sig seiv og sine hundretusen bind til
rådighet. Men selve biblioteket interesserer mig mere enn et ende

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 18:28:41 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/centasia/0029.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free