- Project Runeberg -  Brorskabets religion og den nye livs-videnskab : med en historisk belysning av darwinismen /
239

(1912) [MARC] Author: Christen Collin
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 7. Charles Darwins religion - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

239

tanke, som har spillet en saa mægtig rolle baade i viden-
skabens og kunstens historie.

Ti selv om denne forestilling om det guddommelige
ofte var beheftet med en pantheistisk misvisning — som
ikke sjelden hos Goethe og Shelley og utviklingslærens
grundlæggere, saa gjælder det dog ogsaa om dem, hvad
Stuart Mill fremhæver om de kristne, at i praksis har de
oftest tænkt sig det guddommelige som en begrænset
magt. , Panentheismen* (eller tanken om noget guddomme-
lig som iboende alt) var det egentlig frugtbare element i
pantheismen.

Naar Goethe synger om det guddommelige som en
formende drift, en drift til det bedre (Bildungstrieb,
Besserungstrieb), altid skapende og derfor evig ung; og
naar han vil, at mennesket skal søke at nærme sig det
guddommelige og klargjøre, ja aabenbare det for sig selv
ved rastløs skapende virksomhet, — da er det den egte
græske Guds-forestilling, han tumler med, og ikke den
konsekvent gjennemførte pantheisme. Naar han vil, at
vi skal søke vore kræfters høieste kald i at kjæmpe eller
kappes med selve verdensaanden og omskape det skapte
(i ,Eins und Alles*), da er det ut fra den samme følelse
og tanke, som naar Shakespeare vil, at menneskekunsten
skal kappes med ,den store skapende natur*.

Aldrig er Goethe mere i sit element, aldrig er han
mere dypt oprigtig i sin trang til forbund med det gud-
dommelige, end naar han betegner dettes væsen som det
altid virksomme, hjælpsomme, ,bildsame*. Han synger i
digtet om ,Das Göttliche*:

Der edle Mensch

Sei hilfreich und gut!
Unermiidet schaff” er.
Das Niitzliche, Rechte,
Sei uns ein Vorbild
Jener geahneten Wesen.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 16:48:15 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/brorskab/0259.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free