- Project Runeberg -  Bjørnstjerne Bjørnsons Fortællinger /
9

(1907) [MARC] Author: Bjørnstjerne Bjørnson With: Moltke Moe
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - Arne - Andet kapitel - Tredje kapitel

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

læse guds ord. Han holdt dem højt mod lyset for at se, hvad
fejlede, og - der lå brillerne på gulvet!

Han blev meget ræd, og da døren i det samme åbnedes,
var det ham, som bestemoren skulde komme ind; men det var
moderen og bag hende seks mand, der med megen trampen
og støj førte en bæreseng mellem sig, som de satte midt på
gulvet. Døren stod længe åben efter dem, så det blev koldt i
stuen.

I sengen lå en mand med mørkt hår og blegt ansigt;
moderen gik omkring og gråt; "læg ham varlig bort på sengen," bad
hun og hjalp selv til. Men alt som mændene flyttede sig med
ham, skreg det i noget under deres fødder. "Å, det er bare
bestemors briller," tænkte gutten; men han sagde det ikke.

TREDJE KAPITEL.

Det var just om høsten, som før meldt. Otte dage efter at
Nils Skrædder var båret ind til Margit Kampen, kom der bud
fra amerikanerne, at han måtte holde sig færdig. Han lå netop
og vred sig i svære smertetag, og idet han bed tænderne
sammen, skreg han: "Lad dem rejse til helvede!" Margit blev
stående, som havde hun ikke fåt svar. Han mærkede det, og
en stund efter gjentog han langsomt og mat: "Lad dem -
rejse!"

Ud på vinteren kom han sig så vidt, at han kunde sidde
oppe, skjønt hans helse var brudt ned for al hans levetid.
Første gang han sad ordentlig oppe, tog han felen frem, stemte,
men kom i slig rørelse, at han måtte tilsengs igjen. Han var
meget fåmælt, men god at omgåes, og da det led længre, læste
han med gutten og begyndte at ta arbejde hjemme i huset.
Ud kom han ikke, og med dem, som så til ham, talte han
ikke. I førstningen bar Margit tidender til ham fra bygden;
bagefter var han mørk; så holdt hun op.

Ud på våren sad han og Margit længer end sædvanlig og
samtalede efter kvældsmaden. Gutten blev da jaget tilsengs.
Et stykke hen på våren blev der lyst for dem i kirken, og
siden blev de gifte i al stilhed.

Han arbejdede med på marken og ordnede alt forstandig
og med rolighed. Margit sagde til gutten: "Der er både nytte

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:37:10 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bjorfort/0027.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free