- Project Runeberg -  En billedhuggers liv /
44

(1921) [MARC] Author: Stephan Sinding
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

44

F. n Billedhuggers Liv

gjør vi en anden. Jeg sprang op. Havde jeg havt Ler, vilde jeg strax have
forsøgt at gjøre Skizzer til den Slaven, jeg saa ofte havde tænkt paa. Jeg
lagde mig paa Knæ og forsøgte Stillingen, den bagbundne. Jo, det maa
kunne blive noget. Jeg maa hjem hurtigst muligt.

–Hvad vil Mor sige?

Det ved du jo, Gut, Mor vil sige — Mor vil sige — akkurat det samme
som jeg. Op med Modet. Vi lar os ikke knuse saa let, vi to.

Jeg stod der lige freidig og fornøiet, færdig til at spytte i Næverne
og tage fat. Jeg stod der rank i Ryggen og med løftet Hode.

Og der gaar Solen op! Vidunderligt. Livet er alligevel Morro! Og
nu skal vi have lidt Mad. Jeg havde ikke lang Vei til den. I Tasken
min havde jeg Niste og en Flaske Vin.

Jeg var alt, som om ingen Ting var hændt. Kunde pisket paa Skibet
tor at drive det frem, saa jeg kunde komme til at gjøre min Slave snart.

Man ser jo saadan en Figur fuldt færdig for sig. Javist har de bag»
bundet ham, men farlig er han. Saa længe vil han rive i Baandene, til
de springer, og da skal de vogte sig, de andre. — «Væ victis», nei «væ
victoribus!» For naar han river sig løs, saa ve dem, de mange, som kom
med List og med Vold.

Vældige Linjer maa jeg kunne faa i den Figuren. . . .

Damperen gjorde sin Pligt, den bar mig paa sin brede Ryg, og snart
var jeg hjemme igjen i Stuen hos Mor, sagde hende det, som sandt var,
og Kun svarede, hvad jeg vidste, hun vilde sige. Hun var jo glad over
at have mig hjemme igjen.

Hun gik i de nærmeste Dage og saa saa underligt paa mig. «Der er
noget forandret ved Dig,» sagde hun. Hun havde Ret.

Jeg var blevet en Mand.

Ikke længe efter min Hjemkomst var jeg i fuldt Arbeide med Slaven,
med «væ victoribus». — Allerede rent pekuniært var det et Kunststykke
at faa denne Statue monteret.

Atelier fik jeg leiet, et stort, lyst Rum paa Maribogadens Skole. Brug»
bart Ler fandtes ikke i Christiania, det kjøbte jeg i dyre Domme fra
Frankrige. Dreieskive, Armatur, alt skaffes tilveie paanyt.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 15:23:53 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/billedhugg/0052.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free