Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Tillegg - III. Gamle og nye bibler
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
619
Vi er skyldige å takke Gud for at antallet
av handskrifter er så stort og at deres vid
nesbyrd er så samstemmig som det er. Å
eie Guds ord «purt og rent» uten menneske
lige forandringer, er en større rikdom enn
Egyptens skatter. Ethvert middel til å nå
dette mål bør hilses med üblandet glede av
den som ønsker å «høre hvad Gud Herren
vil tale». For den sannhetssøkende troende
er funnet av hin urgamle Sinai-bibel av mere
verd enn den største av vårt århundres
opfinnelser.
Hvad her er sagt om avskrifter, gjelder
næsten bare Det nye testamente. Avskriftene
av Det gamle testamente er tatt med sådan
yderlig omhu (av jødene) at der er kun
få feil.
At oversettelsene av Det gamle testamente
ikke stemmer, har andre grunner som også,
om enn i mindre monn, er til stede for Det
nye testamentes vedkommende.
For å forstå disse grunner, skal vi gå
tilbake til oversetterne av hint foredrag.
De oversetter hver for sig, og når overset
telsene er ferdige, er der ikke to av dem
likelydende.
At dette vilde bli så, vet enhver som kjen
ner fremmede sprog. Og de som bare kan
et bygdemål og bokmålet, behøver bare å
oversette et stykke fra det ene til det annet
og be en annen oversette det samme stykke,
så vil han få se.
Dess vanskeligere sprog man har å gjøre
med, dess flere og større uoverensstemmelser
blir der. Det gamle testamentes grunnsprog
— hebraisk — er et meget vanskelig sprog
å oversette fra. Der finnes endog ord som
man ikke vet betydningen av.1
nettop forlate klosteret, da en av munkene fant
En bibeloversetters arbeide er både van
skelig og ansvarsfullt. Ofte koster det utrolig
arbeide å velge de uttrykk der på det nye
mål skal bli bærere av de guddommelige
tanker. Det gjelder å finne til «lykten» for
vår fot sådant glass som lettest slipper
lyset igjennem. I somme oversettelser er
«glasset» så dårlig at lyset får ikke med et
klart skinn bestråle vår sti.
Kan det da ombyttes med noget som er
mere gjennemsiktig, — med andre ord, kan
stilen i en bibeloversettelse rettes således at
grunntekstens mening kommer klarere frem,
da er der likeså god grunn til å gjøre dette,
som til å «forandre», fordi handskriftene kre
ver det.
Dertil kommer at bibelordets nye drakter,
folkesprogene, er underkastet idelige foran
dringer. Skulde ikke en bibeloversettelse
følge med tiden i dette stykke, blev den
til slutt uleselig for folk flest. (Se oven
stående prøve på det første danske Ny
testament ! 2)
De menn som av disse grunner med tro
skap «forandrer» Bibelen, kommer altså ikke
inn under dommen over dem som «legger
til» eller «tar fra». Tvert om blir dette å
«utskille det edle fra det uedle» som det
tales om hos profeten.
[I tidligere oplag av Bibel-ordboken fulgte
her en liste over de forandrede lesemåter i
Tischendorfs greske Nytestament, den nye
engelsk-amerikanske oversettelse,3 samt Henry
Alfords oversettelse.4 Denne liste utelates
nu, da den for det vesentligste gjøres over
flødig ved de nye danske og den nye norske
oversettelse. — Anm. til 7. opi.]
på å ville vise ham en gammel bibel han hadde. Det var
knapt nok T. kunde styre sig av glede, da han her så foran sig ikke alene de forsvunne blader, men en så å si
mere enn fullstendig bibel fra første halvdel av det 4. århundre. Mere enn fullstendig, fordi den inneholdt to
brev som man på to kirkemøter i siste halvdel av det 4. årh. besluttet å utelukke av Bibelen. At handskriftet
inneholdt dem, var et av bevisene for dets elde.
Munkene forstod straks det var en verdifull skatt, — denne gamle bok som de i sin uvidenhet hadde van
vyrdet. De vilde ikke ut med den før de til slutt lot sig overtale til å la keiseren av Russland få den til foræring.
1 Se Sal. 5, 1; 6, 1; 7, 1; 8, 1; 9, 1. 17; 22, 1; 56, 1; 57, 1; 60, 1; 88, 1
• Denne «drakt» var riktignok foreldet eller uheldig med det samme den var ny.
* Av alle oversettelser må denne visstnok settes fremst i rekken, både på grunn av sin makeløse utbredelse og fordi
man hadde så store krefter til sin rådighet ved granskningen av kildeskriftene, at den har en vektig stemme
ved avgjørelsen av de forskjellige lesemåter.
Det nye testamente utkom i mai 1881. Om aftenen samme dag det var utkommet, viste det sig at der bare
fra det ene av de to utsalg var solgt og ekspedert over én million eksemplarer, og det enda den billigste utgave
kostet 12 ganger så meget som et almindelig Nytestament kunde fåes for!
Også i Amerika var interessen umåtelig stor. I New York solgtes på én dag 300 000 eksemplarer, og en ame-
rikansk avis (Chicago Times for 22. mai 1881) innrykket hele testamentet i sitt dagsnummer!
En amerikansk, noget forandret utgave av denne oversettelse utkom i året 1901.
4 Den utkom 12 år før den sistnevnte og oppnådde en meget stor utbredelse.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
