- Project Runeberg -  Vore bedsteforældre : optegnelser om tilstanden i Danmark og Norge fra 1790-1815 /
482

(1890) [MARC] Author: Kristofer Janson - Tema: Bibliothek for de tusen hjem
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Vore bedsteforældre

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

1134
vovede jeg og nogle til sig hen til ham; en lettede
paa armen og en anden paa foden. Da hørte vi
pludselig majoren mumle: »Rør mig ikke! jeg er
død! hils kone og børn!« Ikke desto mindre bar
vi ham ind i teltet og klædte ham af. Han mang
lede ingen ting. Kuglen havde bare været en
flad kugle, men den havde efterladt et rødt, fir
kantet mærke, ikke saa meget som rispet huden.
Vi undredes paa dette, indtil der i hans bukser
befandtes et stykke firkantet jern just der, hvor
kuglen havde rammet. (Altsaa har Steins hjerte
virkelig reddet majorens liv). Majoren gaar nu
under navnet »jernbuksen«.
Vi stunder alle paa, at der skal blive ende
paa ufreden, eller at vi skal komme i et ordentligt
slag. Vi begynder at tabe vor tro paa kongen.
Vi havde en stor parade nylig, og kongen red op
for fronten og holdt en tale, hvori han sagde, at
om hans haand visnede i kampen, skulde Seier
stedt føre kommandoen. I det samme kom der en
regnbyge, og han skyndte sig ind i sit telt, før
han var færdig med talen. De siger, han taaler
ikke at se blod. Vi stod og ventede og ventede
paa ordre til at rykke frem; saa kom der en kurer
med bud om, at Fredriksstad havde overgivet sig,
og vi fik ordre til at retirere. Soldaterne nægtede at
lyde, kaptein Holck brød sin kaarde for fronten,
og Seierstedt raabte: »Skal vi ikke nu vove slag,
naar ialverden skal vi da vove det?« Men kon
gen var übønhørlig. Her begynder at gaa det
rygte, at Kristian Fredrik vil sælge os til svensken.
Vi skal marschere og slide os fordærvet, og saa
skal svensken tåge os. Men nu gaar trommen, og
jeg skal paa vagt. Dersom det ikke er for dristigt,
saa bring min salutems hilsen til frøken Deodata
og sig, at jeg tænker paa hende aarle og silde, og

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 14:39:02 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bedstefo/0484.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free