- Project Runeberg -  Vore bedsteforældre : optegnelser om tilstanden i Danmark og Norge fra 1790-1815 /
213

(1890) [MARC] Author: Kristofer Janson - Tema: Bibliothek for de tusen hjem
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Vore bedsteforældre

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

865
sett ein gullring paa ein finger, og daa han inkje
kunde rikka ringen, hogg han fingren av og ståk
han i vesteluma. Eg hadde fenget ei kula i foten,
saa eg laag dar hjelpelaus paa tunet millom dei
daude og særde, og dat var nær paa, eg inkje
hadde komet med. Da saag han Halvår Blaaflot
meg og tok meg paa ryggen sin. Daa me var inn
i skogen komne, høyrde me, at svenskarne fraa dei
andre gardom var komne til. Daa fekk »Svarten«
slik urimeleg hug paa at gjera dat av med deim
og, og spurde, om leirdølerne vilde vera med.
Meg og dei andre særde slepte dei fraa seg i
skogen solenge, og so gjekk dei paa andre gongen.
Eg høyrde, dei hadde drivet svensken undan radt
til »Paradis«, men so gjekk inkje nordmannen
lenger. Dei 25 jægararne, som gjekk framum oss
um morgonen, bergad seg yver berg og skog heim
til Sverike, vart dat sagt. Men dan dagen gav
»Svarten « oss ein ekstra dram og sagde, me gjema
kunde stappa til oss det vesle me hadde funnet,
han skulde inkje snakka um dat. Men daa tidendi
um slaget kom til kongen, sagde han, at leirdølerne
skulde hava lov at udbeda seg ei løn, og so bad
dei alle um, at kamratarne, som sit paa Bergenhus
— du veit han Anders Vold og Johannes Hunderre
og dei andre — skulde verta frie, og dat vardt
dei og. Eg yard so glad, daa eg høyrde dette, at
eg gret, for daa laag eg paa hospitalet. Eg heve
altid tykt dat so harmelegt, at desse kararne, som
berre hadde strævat fyrre oss og inkje ilt gjort,
skulde lida fyre dat«.
Vi fik Per overtalt til at blive her en uge og
holde sig aldeles i ro, og foden kom sig godt i
den tid. Saa skydsede jeg ham selv 6 mil paa
vei med fa’r Torsteins bedste hest, og vi skiltes
som de bedste venner. Han er en prægtig kar !

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 14:39:02 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/bedstefo/0215.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free