Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- 63 -
mig. Og sant også. Omforladelse,» henvendte
jeg mig litt usikkert til Lina.
«Ånei da,» svarte hun, rent genert.
«Gå til farmor,» sa mor; hun var sterkt be*
veget. Og Lina var helt opløst. Så gikk jeg
til farmor. Hun satt opreist i sengen hun også.
«Far var bare søt,» gjentok jeg.
«Ja, er det ikke det jeg alitid sier, at Bjørn«
stjern er den gildeste av oss alle sammen.» Hun
slo hendene sammen i giede.
Jeg gikk ut på gårdsplassen. Jeg syntes alt
var blitt så anderledes siden sist jeg hadde vært
der. Jeg stod alene midt på tunet. Noget nytt
var kommet over mig. Deroppe hos far hadde
det merkelige hatt tilhold — det fjerne merke»
lige — som fylte min fantasi og min følelse.
Men nu var det blitt til mere. Jeg hadde like«
som stått deroppe for første gangen. Det var
fra den dagen ikke noget fjernt og fremmed
sted lenger. Min kjære, min inderlig kjære far
satt deroppe og tilhørte oss. Og vi tilhørte
ham. Slik var det. Jeg hadde helst gått langt
bort for å være alene og tenke over alt dette
som var kommet så deilig og så underlig over
mig. Jeg gikk inn i vognskjulet. Der satte
jeg mig i bredsleden, og for første gang tok jeg
en langtur alene, med flere tanker i følge enn
jeg til daglig tok med når jeg hadde bruk for
å tenke.
Far kom ned til kveldsbordet i rent skøier«
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
