Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
- 220 -
Berlin. Jeg fikk Wrangels rolle i første akt.
Men i «Kätchen v. Heilbronn» av Kleist spilte
jeg i Berlin:
«En tjener.....Herr Bjørnson».
«Det er ikke oprivende å se det på plakaten,»
sa Raven. «Men vi er alle, store og små, Thalias
ydmyke tjenere. Vi får trøste oss med det.»
Til Berlin var det jo underlig å komme igjen.
Jeg gikk straks op til den gamle kjære fru
Preuss. Jeg så igjen de små stillferdige stuene
som såvidt var kommet sig efter «at vår ung«
dom og galenskap» som mor kalte det, hadde
forlatt dem. Mørkeloftet var svart og trist, men
musikken fra dengang sang igjen i mine tanker,
og med dem var Irma der.
«Wallenstein» gikk på det nuværende «Deut«
sches Theater», jeg spilte Wrangel. I losjen satt
den gamle keiser og sønnesønnen. I festakten
hvor vi alle var med, også jeg, omklædd som
ung officer, var der en prakt, et levende pulse«
rende omhverandre. Et historisk billede som
alltid tok en storm.
Vi unge i hæren satt omkring et bord og
drakk av historiske glass og ropte «Vivat Ferdi«
nandus» som skrevet står hos Schiller. Vi var i
den grad historisk jublende, så vi knuste et par av
dem mens vi klinket. Mitt gikk først i knas.
Det blev meldt til Chronegk, som raste inn i
garderoben og kastet bannstråler omkring sig:
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
