- Project Runeberg -  Nordvestpassagen. Beretning om Gjøa-ekspeditionen 1903-1907 /
236

(1907) [MARC] Author: Roald Amundsen, Godfred Hansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den magnetiske nordpols beboere

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

236

NORD VES TPA SS A GEN

kunne se ind til haarroten. Et skind beredt paa denne
maate brukes kun til vinterytterklær eller sengetepper.
Fordelen ved disse skind er, at sneen ikke kan trænge
igjennem haarene, og at de derved lettere holdes tørre. Ellers
er de jo noget stive at føie paa, selv om de, før de skal
benyttes, skrapes med jern-, sten- eller benskrape saa hvite
og fine, som de kan bli.

Den anden metode gir et mykere og finere skind, som
væsentlig brukes til underklær, dog ogsaa ofte til ytterklær.
Naar skindet har faat en liten førstetørk i luften, tages det
ind i hytten — det beredes gjerne, efterat sneen er faldt —
og eskimoen lægger det over sig om natten med kjøtsiden
ind mot sin bare krop. Over dette igjen har han saa det
almindelige sengeteppe med haarene ind. En nat er som
oftest tilstrækkelig. Om morgenen rulles skindet sammen
og utsættes for kulden, saa det fryser stivt. Utpaa dagen
gaar konen det over paa kjøtsiden med et skulderblad av
renen for at brække og mykne det; og om aftenen, naar
husfaren kommer hjem fra dagens arbeide, gir han det en
sidste behandling efter alle kunstens regler med de
brukelige skraper. Den frysnings- og brækningsproces efter den
ene nats kjærlige pleie har en likefrem forbausende virkning
paa skindet. Det blir mykt som silke. Man kan paa disse
skind se like ind til haarroten. Til vinterytterklær blir de
derfor ikke saa praktiske som de andre, da sneen let trænger
sig igjennem haarene ind til skindet, hvor den smelter ved
legemets varme og gjør klærne vaate. — Til teltskind brukes
den ren, som fanges om vaaren. Den røiter nemlig og er
ikke brukelig til klær..............

Den nærmer sig nu den store tid, da elvene og vandene
gaar op, og renjagten kan ta sin begyndelse. Det er uten
sammenligning eskimoens herligste tid. Han fraadser da i
kjøt. Allerede i mai begynder renen at komme nordover

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:00:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arnvpass/0256.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free