- Project Runeberg -  Nordvestpassagen. Beretning om Gjøa-ekspeditionen 1903-1907 /
115

(1907) [MARC] Author: Roald Amundsen, Godfred Hansen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mot polen

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

MOT POLEN

115

nattens løp. Jeg tok sneblokken, som stængte indgangen,
bort og krøp ut. Det lysnet svakt av dagen og var
blikstille. Stjernerne syntes usedvanlig blanke og store, hvilket
tyder paa sterk kulde. Nogen saadan kan jeg ikke si, at
jeg egentlig selv følte. Men nattens minimum havde dog
været -4- 61.7, — en ret betragtelig frost! Vi kunde i
sandhed prise vort udmerkede utstyr, som sammen med vor gode
snehytte havde holdt os denne kulde fra livet. Og Gud
skal vite, det kjendtes i fingertoppene, naar vi maatte trække
votterne av i arbeide, hvor de var iveien! De blev hvite i
et øieblik, og da gjaldt det at faa liv i dem igjen i en hast,
enten ved at putte dem i votterne igjen og slaa dem — eller
bedst ved paa eskimovis at stikke hænderne ind paa den
bare mave.

Hundene laa, som da vi forlot dem om aftenen — med
undtagelse av Fiks og Syl, som naturligvis havde været ute og
holdt spektakel. Det viste sig at være et fast uløselig
problem at finde en absolut sikker maate at binde hundene
paa. Paa et eller andet vis slet de sig løs — de av dem,
som havde tilbøielighed dertil. Nogen holdt sig stille, men
slåp først én løs, blev der et helvedes spektakel med bjæf
og misundelsens ul fra de andre. Vesle Bay gik under
navn av Ola Høiland, eftersom ingen lænke formaadde at
holde ham, og Lilli drev den sport at puste sig op i
halsen, naar vi satte halsringen paa hende. Og saa smatt hun
ut .... og særlig hyggelig var det jo ikke midt om natten
kanske at maatte ut av pose og hytte for at holde styr paa
bikkjerne!

Vi tok paa igjen at slite os fremover. Efter erfaring fra
gaardsdagen satte vi atter træmeierne paa under
nysølvbe-slagene, da slæderne gled langt bedre paa træ i den hvasse
kulde. Det bedste man kan gjøre i denne henseende er som
eskimoerne at la meierne faa et fint isovertræk; da glider
det som smurt. Men vi havde endnu ikke erfaring herfor.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 03:00:10 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arnvpass/0135.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free