- Project Runeberg -  Nordostpassagen : Maudfærden langs Asiens kyst 1918-1920 : H.U. Sverdrups ophold blandt tsjuktsjerne : Godfred Hansens depotekspedition 1919-1920 /
81

(1921) [MARC] Author: Roald Amundsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Chabarowa

— Maudhavn

saa vi kunde se landraaken igjen langs det nordligste land. Men først
maatte vi ut av isen, vi laa i, og det var intet let arbeide. Vi rammet,
dasket og dunket. For et herrens veir det blev, som vi holdt paa med
dette. Regnet flommet ned. Snart efter sprang det op en generalkuling
fra SSV. Imens hadde vi arbeidet os ut av det tætte belte, vi laa i, og
kom ut i slakkere is. Det sidste, som knep for os, var itide at komme
mellem to tætte ispakker, som stormen holdt paa at sætte sammen. Vi
hadde vore seil sat og fuld fart i motoren, saa vi gjorde, hvad vi kunde.
Men det var ogsaa paakrævet. Jeg tror neppe, det var en millimeters
fri plads mellem os og de to ismasser, da vi smat ut i landraaken. Med
et smeld tørnet de sammen bak os og dannet et kompakt hele. Regnet
holdt op, eftersom vi nærmet os land og solen brøt gjennem i smaa
streif.

Her var sandelig ikke meget tid for naturbetragtninger, da vi med
9 mils fart nærmet os land. Men jeg kunde allikevel ikke andet end staa
stum av fryd, da solen i et av sine gjennembrudd spaltet taaken over land,
og viste os Eivind Astrups fjeld i al sin glans. Det var simpelthen
vidunderlig skjønt. Solstraalene spillet gjennem taakedottene paa de bråt
avfaldende sider og frembragte et væld av pragtfulde farver og en glans
saa rik, at øiet blændedes. Der laa nysne op i revnene, og tok jeg ikke
meget feil, saa jeg nogen diminutive bræer. De virket som et
drømmesyn og forsvandt straks i en tæt taakebanke. Men nu var det Asiens
nordpynt om at gjøre, og vi nærmet os den, saa det fosset om baugen.
Men isen, den isen! Vi kunde se, hvorledes den laa klods ind i land.
Lykkedes det os at passere Kap Tscheljuskin, skulde det ikke bli mere
end netop som saa. Klokken 7 eftermiddag passerte vi Kap Tscheljuskin
under en fykende storm fra SSV. Vi var klods under land — ]/2 kvartmil
av — og kunde se Nordenskiölds varde saa tydelig, at vi kunde ha tællet
stenene i den. Den stod der som en dyster vogter av Asiens nordpynt
og syntes at skuldre gevær for den sjeldne reisende. I sin bok sier Nansen,
at han ikke saa varden, da han passerte her. Det kan jeg saa godt forstaa,
da den nemlig staar saa lavt, at man faar land til bakgrund, og da vil
den let paa avstand falde sammen med dette. «Fram» passerte efter kartet
at dømme 5 kvartmil av. Mere end 2 å 3 kvartmil av antar jeg neppe,
varden vil være synlig trods dens store dimensioner.

Vi maatte hive os ordentlig i fillene for at gjøre os klare til at gaa
til ankers. ]/2 kvartmil østenfor kappet laa isen like op i land — tæt og
svær. Ankerne hadde vi tat ind og surret fast, da vi gik fra Dickson.
Vi ante ikke, at vi saa snart igjen skulde faa bruk for dem. Det tok

81

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:59:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arnordostp/0103.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free