- Project Runeberg -  Nordostpassagen : Maudfærden langs Asiens kyst 1918-1920 : H.U. Sverdrups ophold blandt tsjuktsjerne : Godfred Hansens depotekspedition 1919-1920 /
41

(1921) [MARC] Author: Roald Amundsen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Kristiania —

Chabarow a

kunde alle disse besynderlige slæder anvendes til? Senere fik jeg greie paa,
at det var renslæder, der anvendtes likesaa meget paa bar mark som paa
sne. De var lagret her for sommeren. I de to telter bodde to familier og
like ukoselig saa det ut i begge. Bikjer og mennesker, mat og filler i en
smørje. Men midt i dette stinkende virvar raket renslighetens symbol høit
i veiret — et symbol som vi sandt for dyden ikke eide make til — en
vaske-servante! Jeg skulte ned paa hændene mine og trak mig tilbake. Husets
frue, som præsiderte i al denne herlighet, kunde kanske finde paa at
mønstre dem. Paa en av de mange slæder satte jeg mig ned for at puste
ut efter turen. Jeg var varmt klædd, og varmt var det i veiret. Jeg hadde
ikke sittet mange sekundene, før jeg for op med et utbrud, som neppe
kunde kaldes hverken parlamentarisk eller diplomatisk. Idyllen og
blomsterfloret var i et nu glemt for den rasende blodtørstige skare, som omgav
mig. Rundt mig, indi mig, nedi mig, overalt — hvor jeg vendte mig hen,
var der myg, myg, bare myg. Den lille østlige bris, som hittil hadde holdt
denne polaregnenes forbandelse borte, var nu løiet helt av, og det var
ganske stille. Vi slog alle om os saa godt vi kunde, men overmagten var
for stor og vi maatte ta flugten.

Et stykke op i bakkeskraaningen var der endnu et litet luftdrag av
vind, og der slog vi os ned. Jeg spurte samojederne hvor telegrafstationen
var. Dette faldt ikke vanskelig at faa dem til at forstaa; ti i det samme
jeg nævnte telegraf, slog de alle ut i et rop av fryd, sprang op og sa
telegraf, telegraf og pekte mot øst. Jeg lot dem nu forstaa at jeg gjerne
vilde derhen hurtigst mulig. De saa spørgende paa hverandre og plapret
endel, som jeg selvfølgelig ikke forstod et ord av. Imidlertid kom et av
stedets kvindelige væsener tilstede og blandet sig i forhandlingene, hvilket
gav disse øket fart. Antagelig var hun gift med den ældste av de tre —
stakkars ham! — eftersom hun stadig henvendte sig til ham. Hvad hun
sa, hadde jeg ikke anelse om, men paa tonen og blikket sluttet nu jeg
mig til mit og oversatte omtrent saaledes: Hvorfor tar du ikke jobben,
dit dumme fæ, istedenfor at gaa her og drive dank? Hun saa paa mig og
jeg nærer ikke et øiebliks tvil om, hvis hun kunde ha gjort sig forstaat, at
hun vilde sagt: Ikke sandt? Saa viss var jeg paa min korrekte opfatning
av situationen, at jeg ilte med — ogsaa med øinene — at uttrykke et:
Selvfølgelig. Hadde jeg dengang kjendt forholdene, som jeg senere gjorde,
vilde jeg neppe været fuldt saa enig med den gamle dame, ti det viste sig
nemlig, at stationen laa paa den anden side av det isfyldte stræde og var
vanskelig at naa uten pr. aeroplan. Det lykkedes imidlertid konen at føre
saa mange beviser i marken for rigtigheten av sin paastand — ledsaget

41

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:59:39 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/arnordostp/0059.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free