Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 5. I drivisens favn
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
stredet, før vi kunde gå inn i isen. Og endelig var
■mitt hjerte ikke i orden selv efter i mere enn ett år å
ha hatt anledning til å komme sig efter affæren med
petroleumslampen, så jeg var glad over å få anledning
til å søke en spesialist. Turen fra Aijon til Norne
gikk uten uhell, i august var vi fremme.
I Norne besluttet fire mann å forlate ekspedisjonen.
Derved blev «Maud»s besetning redusert til mig selv
som leder, Sverdrup som videnskapsmann og Wisting
og Olonkin. Det er mulig vi lop en meget stor risiko
ved å stikke i sjoen med en skute på «Maud»s stør*
relse med bare fire mann til å manøvrere henne i tik
feile av styggevær, men vi var alle erfarne folk, ingen
av oss var det minste engstelig for hvorledes det
vilde gå, og der inntraff heller ingen uhell som kunde
vært forebygget, hvis besetningen hadde vært større.
Det eneste uhell vi hadde var, at propellen gikk i
stykker efter at vi hadde rundet Kapp Szerdze
Kamen. Dette tvang oss til å overvintre her, hvor
sammenstuvningen av landisen trykket oss i land, og
opbrekningen senere satte oss flott igjen — uten å
skade den velbygde «Maud».
Hele vinteren igjennem hadde vi som naboer tre
tsjukts jer telter. Vi blev naturligvis meget gode vens
ner med folkene. Ellers vilde jeg heller ikke ha vås
get å skaffe mig nærmere oplysninger om den mest
interessante av familiene. Denne bestod av en garns
mel mann, en gammel kone og en gutt på seks år.
En dag spurte jeg konen: «Er det din sønn?» idet
jeg gikk ut fra at hun vilde svare, at han var hennes
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
