Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 3. Nordvestpassagens erobring
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ringsverdi i forhold til den plass de optok, så kan selv
den mest usakkyndige forstå, hvor stor og unødvens
dig vannvekt der var i disse bønner, som vi hadde å
dra på mil efter mil gjennem sneen. Det var imidler=
tid ikke noget å gjøre ved, og utstyrt på denne måte
hvad proviantering angår, drog vi avgårde fra Hers
schehøen den 24de oktober 1905.
Vi hadde to sieder og tolv hunder, som tilhørte vår
fører Jim. Hans kone Kappa var vår lille ekspedis
sjons fjerde medlem.
Vår kurs gikk op Herschebelven over de 9 000 fot
høie fjell og nedover skråningene mot syd til Yukons
elven, hvor vi traff på den første handelsstasjon ved
Fort Yukon.
Jim løp foran det ene hundespann for å lage vei i
sneen, jeg foran det annet. Jeg var ikke særlig trenet
da vi startet, på grunn av de mange uker ombord i
«Gjøa», men efter den første uke var jeg i orden
igjen, så vi gjorde letvint fra 30 til 40 kilometer om
dagen gjennem tung sne. Dette var ikke så verst,
men den utilstrekkelige kveldsmat svekket oss alle,
undtagen kaptein Mogg. Han gjorde naturligvis ikke
noget arbeide om dagen, for da bare satt han på en
av sledene. For oss andre tre var imidlertid den lille
rasjon på en neve kokte bønner helt utilstrekkelig til
å erstatte den muskelpåkjenning vi hadde om das
gen. Vi blev tynnere og mere og mere uttæret for
hver mil.
Vi forlot Jim og Kappa ved Fort Yukon, og kaptein
Mogg og jeg fortsatte ned Yukon med et hundespann,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
