Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - 3. Nordvestpassagens erobring
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
dekk, utbrøt plutselig den ene av dem: «Der er en
ren.» Han pekte på en liten sort flekk på en av ås*
ryggene. Den andre som hadde de beste øine, så
skarpt på flekken et øieblikk, snudde sig så til sin
kamerat og sa: «Den renen går på to.» Det var også
riktig nok. En nærmere undersøkelse bekreftet Hans
kvikke opfatning av at dette ikke var nogen ren, men
en eskimo. Nogen flere «ren på to» sluttet sig til den
første, inntil ialt fem stykker stod i silhouett mot
himlen. Alle kom så samlet mot oss. Jeg sendte
mine to kamerater ned efter sine rifler og så gikk vi
tre ut for å møte dem. Jeg var i spissen, og bak mig
kom min lille «hær» på to mann. Da eskimoene kom
nærmere, så vi at de var bevebnet med bue og piler.
Dette så ut til å kunne bli en kilden situasjon. Det
var oss umulig å vite enten deres hensikter var venns
lige eller fiendtlige. De var virkelig utstyrt som til
krig, men det var ikke noget annet å gjøre enn å møte
dem ansikt til ansikt. De to avdelinger fortsatte, inns
til de var femten skritt fra hverandre, og gjorde så
holdt. Jeg vendte mig mot min «hær» og bad den
demonstrativt kaste fra sig sine geværer. Så snudde
jeg mig mot eskimoene. Da deres fører så denne fres
dens demonstrasjon, gjentok han den, idet han
snudde sig mot sine kamerater og gav en ordre. De
adlød og kastet fra sig sine buer og piler. Jeg var ubes
vebnet og gikk nu mot dem. Eskimoføreren kom også
frem alene.
Det er merkelig hvor nøiaktig to mennesker hvis
hele tidligere livsførsel har ligget i to så vidt fors
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
