Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
178
Roald
Amundsen
som
han
var
små, men de har alle hver sitt arbeid å utføre, og
alle må de være i sunn lovmessig virksomhet, hvis
statslegemet skal trives og utvikle seg videre til større
fullkommenhet.
La oss da alle som en på denne landets største høy
tidsdag, likesom fedrene på Eidsvoll, slutte broder
kjeden og love hverandre at vi vil verge vårt land og
bygge vårt land, og vi besegler dette løfte med å rope
et tre ganger tre hurra for syttendemai-minnene.»
Ingen hadde større rett til å tale som han gjorde,
han som hadde våget så meget og døyet så mange
strabaser til sitt lands ære. Hans tale ble da også
gang på gang avbrutt av folkemengdens bravorop.
Roald Amundsen eide et sterkt religiøst preget
sinnelag. I samlivet med den mektige naturen hadde
han i mange farefulle situasjoner stått ansikt til an
sikt med døden. Hans religiøsitet var ikke oppstått
av frykt, den var et behov for ham. Den henger nøye
sammen med hans dype og inderlige takknemlighets
følelse som gir seg tydelige uttrykk flere ganger i hans
bøker. Da de seks flygerne etter flukten fra 88 gra
der nord sto på Nordost-landets faste grunn, følte
han lykkefølelsen stige opp i seg. Om dette øyeblikket
sier han selv:
— Enkelte spede fuglerøster passet ypperlig inn i
denne vakre aftenstemningen og stemte en til høytid.
Vi har så visst ikke bruk for å søke inn i en kirke
for å prise Gud den allmektige og sende ham vår
brennende takk. Her var stedet i hans vidunderlige
natur. Havet lå blankt og stille med enkelte store,
grunnstående iser her og der. Det hele gjorde et
mektig inntrykk og vil neppe glemmes av noen av oss.
Og om den farefulle seilasen med «Norge» året etter
sier han til slutt:
— Æres den som æres bør, heter det. La oss da
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
