Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
120
Roald Amundsen som han var
skjule den karakteristiske nesebuen. Han hadde en
rekke meget viktige forretninger å avgjøre, ting som
måtte behandles i fred og ro — derfor reiste han slik
forkledd. I hele tre uker greidde han å holde seg skjult
her hjemme uten å bli gjenkjent eller oppdaget. På
hjemreisen hadde han mer enn en middag eller fro
kost tygd skjegget og limt, men det måtte til skulle
han være i fred. Dagen før tilbakereisen til U. S. A.
kastet mr. Johnson fra New York masken. Avisene
fikk de intervjuer en burde hatt for tre uker tilbake.
Det hastet som besatt å komme til Amerika igjen
— «Maud» skulle for alvor sendes ut på nordpols
turen, tiden var kostbar og andre kunne jo også
komme vår polarforsker i forkjøpet. Det dukket i
ny og ne meldinger opp om konkurrenter. For å
komme riktig fort fram til Seattle hvor «Maud» lå og
ventet, ville Amundsen fly tvers over Amerika fra
New York til vestkysten. Sammen med ham var bl. a.
hans skolekamerat minister F. H. Gade og Amund
sens nye flyger Oskar Omdal — i det hele seks mann
ombord. De flygende polarfarere og Junkerens an
dre passasjerer kom så langt som til Clarion Panama
i Pensylvania, der ble det noe kluss med motoren
og en måtte nødlande, men kjørte mot en trestubbe
med den følge at maskinen slo realt kollbøtte. Passa
sjerene ble slynget ut og som ved et Guds under
kom ingen til skade — bare noen skrammer. Maski
nen fikk knekket vingene og var i det hele tatt ikke
mer tess. Selv en slik übehagelig avbrytelse av reisen
tok ikke vår polarforsker noe videre høytidelig. I et
brev skrev han til en gammel venn den samme dagen
ulykken inntraff, sier han: «Motoren jik varm å
stappet. Gle ned fra 6 000 fot å jik på hue i en
gammel tre-rot. Vi slapp alle vel fra de.»
Det hadde ikke gått så glatt med «Maud» som
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
