- Project Runeberg -  Roald Amundsen som han var /
44

(1946) [MARC] [MARC] Author: Odd Arnesen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

44

Roald Amundsen som han var

tegn til dag viste seg, tørnet vi ut. Det var et lite
heng fra nord, som lot håpe klarvær. Det var kaldt
i dag — minus 29 grader C. — men kulden merkedes
ikke så meget, da det var stille. Å få mat i seg i
en temperatur som denne, tok ikke lang tid.
Det første vi gjorde var naturligvis å gå opp til
varden og undersøke den. Vi håpet at denne varden
skulle peke hen på en lenger borte o. s. v., men dess
verre. Kald og stum sto den der og var ikke å formå
til å gi selv den aller minste opplysning med hen
syn til veien.
Vi fikk da se til å klare oss uten dens hjelp. Kartet
hadde vi studert, så det kunne vi utenat. Det vi nå
mest trengte var å få et overblikk over våre omgiv
elser. Vi valgte å bestige den høyeste toppen i nær
heten.
Det var så anstrengende arbeid så tidlig på mor
genen, men nødvendigheten av å få det gjort hjalp
oss godt i vei. Vi kunne få lønn for våre anstrengelser.
Vi fikk en soloppgang å se, så skjønn som vi vel
sent skal glemme. Stille og rolig lå vidda. Den hvilte
seg ut etter gårsdagens anstrengelser og samlet nye
krefter til fortsatte angrep.
Hvor vidunderlig skjønn Guds natur er, selv om
den bare består av is og snø! Purpurrød kom sola
opp og farvet disse mangfoldige toppene gylne. Vilt
var det landskapet som lå foran oss, men en skal lete
lenge etter å finne et skjønnere.
Vi fikk også, hva vi ventet, et overblikk over våre
omgivelser. Dalføret vi hadde påtruffet den foregå
ende dagen, hadde det forønskede utseende og retning.
Alt talte for at det var Bjorøyadalen.
Men hva var det for en masse mørke prikker vi
så langt der borte i NO? Det så ut som de beveget


<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:48:53 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/aoroalda/0052.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free