Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Barndomstiden
og
17
ungdomsårene
historie 3 og matematikk muntlig 3. Hovedkarakteren
ble etter dette ikke særlig strålende — temmelig godt
lød summen på — 3,58. Roald gikk også en tid på
Gjertsens skole.
Hans utpregede rettferdighetsfølelse som fulgte ham
hele livet igjennom, ga seg forskjellige utslag allerede
i gutteårene. En gang hendte det i religionstimen at
en prest han hadde til lærer, sa til en østkantgutt: «Å
nei, det er vel ikke å vente at du skal vite noe om dette,
du som er fra østkanten!» Roald reiste seg rød i top
pen, slo i pulten og sa med harmdirrende stemme: «De
burde skamme Dem. De som er prest skulle ikke si
noe slikt!» Betegnende nok ble det ingen anmerkning
eller avstraffelse av eleven forøvrig. Typisk for Roald
Amundsen var hans standhaftighet allerede i gutte
dagene. Engang hadde klasseforstanderen gjort Amund
sen en urett — syntes Roald. Han hadde ilagt gutten
en straff, Roald mente han ikke fortjente. Han snak
ket med klasseforstanderen — det nyttet ikke. Så
gikk han like til Otto Anderssen, forlangte der skulle
lages forhør, fikk «kravet» satt igjennom og fikk rett
også.
Roald var en stø og stille elev, var fåmælt
og opptatt av sitt eget — ikke så lite av en drømmer.
Allerede da han var femten år slukte1 han beretningene
om den ulykkelige Franklin-ekspedisjon, fortellingen
om den djerve John Franklin som i mai 1845 dro ut
fra England med 134 mann for å forsøke å fravriste
Nordvest-passasjen dens utallige hemmeligheter. År
hundrer hadde menneskeheten snakket om denne pas
sasjen, mange hadde forsøkt seg — forgjeves. Franklin
forsvant for alltid med sine 134 mann. Roald fordypet
seg sterkt i admiral Sir Leopold McClintocks beret
ning om hjelpeekspedisjonene etter Sir John Franklin,
en fortelling som satte dype spor i hans unge og opp
latte sinn. Dette var noe som fikk guttetankene til å
2
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
