Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
270
et slags sammenbrudd, da han kom ut fra
sykeværelset — ute i entréen, forstod han; og at Line
hadde vært alene med fyren. Alvs frakk hadde
hengt derute; og i frakken hadde mannen gjemt
ansiktet og bent ut hulket. — Det hadde gjort
svært inntrykk på Line: «Han var ikke latterlig
mer, Kai, — han var så bunnfortvilet, han glemte
all ting, mig også, — han bare gav sig over, for
han tror Alv dør. Det er ikke sikkert, nogen av oss
er så glad i Alven som han, Kai, — han kan være
så unaturlig, han vil. — Han burde få komme til
Alv hver dag.»
For det første det, at Line altså visste. For det
andre, at hun tok parti for den fordømte slynglen.
Men sist og mest dette snakket igjen, om at
broren skulde dø . . . Han hadde mistet tålmotet, han
hadde sagt til søsteren, som det var, at både hun
og moren var overnervøse, og at her skulde bli slutt
med dette rennet på dørene. Ingen — ingen
forstod hun! — skulde slippes inn; søster Karine
skulde få beskjed; vilde Line se Otto, fikk hun
treffe ham ute i byen — det hadde hun best av
selv også. Det var ikke nogen grunn til å tro, at
ikke Alv skulde klare det — nogen døgn til, så
vilde han være over denne tørnen også . . . «Han
vil jeg skal være hos ham inatt,» sa Line; hun var
blitt liten og tynn i røsten — han hadde vel tatt
vel hardt i. — «Søster skal være der,» hadde han
svart — «Men vil du sitte sammen med henne, så
værsågod —.»
Nogen døgn til . . . Inne ved Alvs seng hadde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
