- Project Runeberg -  16 år med Roald Amundsen. Fra Pol til Pol /
162

(1930) [MARC] [MARC] Author: Oscar Wisting
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - «MAUD» - IV.

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

Jeg kunde ingen vei komme med bare to dyr, og
begav mig på vei til den nærmeste boplass for å se
efter rømlingene. Her fantes ikke en sjel hjemme,
så jeg måtte fortsette til næste boplass hvor jeg var
særlig godt kjent, den var beliggende midtveis
mellem Østkap og «Maud»s vinterkvarter, så det
passet alltid så bra å stoppe op der for å ta en liten
hvil. Mat til hundene fikk jeg bestandig av teltets
eiermann, som i det hele var en særdeles elskverdig
mann. Roald Amundsen sendte av og til med mig
en flaske «ildvann» til ham som takk for hans
vennlighet. Disse mennesker var derfor alltid mer enn
villige til å gjøre alt for oss. Når de fikk høre at jeg
befant mig underveis gjorde de alltid klar
hundemat for mig, og holdt også utkikk. Når utkikken
fikk øie på mig ute på isen, praiet han ned til leiren:
«Nå kommer gammer’n», og da var det alltid stor
stas når jeg kom.

Da jeg trett og sliten kom ruslende hit fikk jeg
heldigvis se alle mine hunder ligge der meget
fredelig som om intet var hendt, men den turen utover
isen med alle disse hissige hundene hengende i
dragstjerten med bare mig å dra på, vil jeg nødig ha
omigjen. Jeg lovet mig selv at jeg skulde beta dem
lysten til rømning for eftertiden, hvorfor jeg kjørte
dem herfra og til Østkap i ett eneste strekk, og
stoppet bare for å la dem få plukke sine ben rene
for is og sne. Da vi kom frem ut på kvelden var
det ikke megen lyst til rømning igjen hos noen av
dem. Efter 12 timers hvil kjørte jeg på ny i ett
strekk hjem med dem, det gjorde dem ikke noe
større skade, men å bli snytt for det tilvante måltid
på halvveien det likte de nok ikke. Klok av skade

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 02:13:17 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/amundsen16/0174.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free