Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- 1
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
1. Titus, um no du fær hjelp og eg jagar burt sutene dine,
dei som ligg på deg ved dag og ved natt og valdar deg uro,
gjev du meg då nokor løn?
Eg kann venda meg til deg, Atticus,[1] med dei
same versi som
han som var fatig på gods og på gull, men ovrik på truskap
sagde til Flamininus. Endå eg veit for visst at du
ikkje, slik som Flamininus,
mødest so hardt av uro og sut både netter og dagar.
For eg kjenner roi og jamvekti i hugen din, og
eg veit at det ikkje berre er tilnamnet du hev
[1] 1. Verslinone er henta or sogediktet «Annales» av Ennius
(239—169). Det vert fortalt um ein fatig hyrding som
kjem til den romerske herføraren Flamininus og lovar å
føra heren hans etter ein umveg fram til fiendheren, som
hadde eit fast varstøde og difor var vanskeleg å koma åt.
— Umfram «Annales» gav Ennius ut fleire greske tragedior
i latinsk umsetjing; han hadde stor age for den greske
kulturen.
Pomponius hadde fenge tilnamnet Atticus av at han
hadde butt i Aten i mange år.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Fri Jan 5 23:28:24 2024
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/alderdom/0021.html