- Project Runeberg -  Festskrift til professor Amund Helland paa hans 70aars fødselsdag 11. oktober 1916 /
219

(1916) [MARC]
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

GAMLE DYRENAVNE

i middelalderen. Bare denne ene omstændighed vidner om et høit kultur«
standpunkt. I en tidligere avhandling 1 har jeg paavist, at det oldnorske
sprog fremviser et betydelig overskud av fiskenavne i sammenligning med
det angelsaksiske. Foretages jevnføringen for hvalnavnenes vedkommende,
er det jo rimelig, at forskjellen blir endnu større. Hvalros heter horshwal
i kong Alfreds gjengivelse av nordmanden Ottars beretning, hvorav
fremgaar, at Ottar har benyttet sig av ordet hrosshvalr. Av tandhvaler
har det angelsaksiske sprog kun mere^swyn (marsvin), som betegner baade
den almindelige delfin, Delphinus delphis, Lin., og nisen.2 Det angelsak«
siske ord, som svarer til hvalr er hwæl, desuten betyr ordet hran vistnok
en mindre hvalart,3 men dermed er ogsaa det hele ordforraad paa dette
felt uttømt. I angelsaksisk svarer ordet seolh til gammelnorsk seir (sæl),
men nogen specielle sælnavne findes ikke. Dette kan jo ha sin forklaring
deri, at sælerne fornemmelig er nordlige dyr. I Kongespeilet beskrives
derimot en hel del sælarter, som jeg her skal forsøke at identificere.4

1. Nåselr, nåselr, noröselr. Saavidt jeg vet, har ingen gjort noget
forsøk paa at identificere denne sælart. Nåselr maa bety likkobbe, men
dette gir intet holdepunkt, ialfald kan ikke jeg foreløbig øine det. Som
det vil fremgaa av det følgende, har Kongespeilets forfatter betegnelser for
alle norske sælarter undtagen for den almindeligste, nemlig fjordsælen
eller stenkobben. Det vilde være yderst besynderlig, at han skulde
glemme den almindeligste, derfor kan der jo være en mulighet for, at
nåselr netop er fjordsælen eller stenkobben, Phoca vitulina, Lin. Det tør
jo hænde, at gammel overtro har git anledning til navnet nåselr. Det
eneste som med nogen sikkerhet kan sies at støtte denne identifikation
er, at ifølge længdebestemmelserne i Kongespeilet hører denne sælart til
de mindste av dem, som nævnes, hvilket kan passe. Netop paa grund
av sin almindelighet er det fjordsælen, som indgaar i de fleste stedsnavne
hos os. Gaardnavnet Saalaater paa Ytterøen5 utleder K. Rygh av seir
m. og låtr n., liggested. Paa samme vis gaardnavnet Sellæg i Over«
hallen av seir og lega f., leie. Sellotten i Overhallen er ogsaa oprindelig
sellåtr. Torfæus har navnet låtrselr, som utvilsomt betyr fjordsælen.

2. Erknselr, çrknselr. Petter Dass skriver i sin Nordlands trompet:6

1 Maal og Minne, 1912, s. 64-65.

2 Jordan, Die altenglischen Säugetiernamen, s. 207. Heidelberg 1903.

3 Jordan (1. c., s. 212).

4 P. A. Munchs utg., s. 41. Kristiania 1848.

5 Norske gaardnavne, 15, s. 159.

6 Rektor Erichsens utg., p. 49, Kristiania 1892.

219

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sat Dec 9 01:50:32 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ahelland70/0237.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free